Ammunisjon 8x57IS MODERAT |
Skyttere som hadde anskaffet Krag-Jørgensen geværer benyttet gjerne våpnene sine også på jakt. Det ble oppfordret slik bruk da dette også var med på å holde skyteferdighetene i befolkningen i orden som en del av beredskapen. 6,5x55 mm kaliberet ble også brukt på jakt på større vilt som f.eks. villrein. På 30-tallet ble det imidlertid innført krav om minimum 8 mm kaliber for reinsjakt. Dette skapte et umiddelbart behov som ble løst på flere måter.
KV produserte piper i kaliber 7,92 mm med kammer for Mausers patroner. Disse kunne enkelt tilpasses Krag-Jørgensen geværer og karabiner. Børsemakere foretok også oppboring av de originale 6,5 mm pipene til 7,92 mm med tilhørende tilpasning av patronoppgangen. I begynnelsen ble det benyttet 8x57 IS patroner, men dette viste seg å skape så stort trykk at det ble produsert en egen patrontype med moderat ladning, 8x57 mm MODERAT for bruk i Krag-Jørgensen geværet.
Det ble også produsert løp og patroner i kaliber 8x54 mm. Dette kaliberet har opprinnelse på 1920 tallet og ble laget basert på en 6,5x55 mm hylse der munningen ble utvidet og som dermed medførte en 1 mm kortere hylse. Fordelen med dette kaliberet var at man ikke trengte å endre kammeret, og kunne klare seg med oppboring av selve løpet.
Det fantes også jaktrifler fra andre produsenter som egnet seg godt til jakt.
KV valgte likevel på 30-tallet å utvikle en egen elgrifle. Riflen var basert på låskassen for M/1912 karabinen, og hadde omtrent samme totallengde. Sluttstykket hadde rett hevarm. Riflen hadde halvskjefte i bøk med nettskjæring på pistolgrepet samt et lite overtre fra låskassen til litt foran baksiktet. Skjeftene var polert. Et lite bånd holdt overtreet på plass og fungerte som feste for rembøyle. Pipen var i samme lengde som for M/1912 karabinen og var merket «8 x 57 MAUSER» på siden under overtreet. Riflen hadde en siktestol basert på M/1894 geværets baksikte, men der det ble slepet inn 3 trappetrinn slik at sikteskyveren kunne ligge an mot en av tre store flater. Dette tilsvarte skyteavstander på 100, 200 og 300 m. Selve sikteklaffens avstandsangivelser opp til 2200 meter ble slepet bort. Sikteskuret ble åpnet opp noe, og det ble gjerne benyttet ett større korn. Fra ca. 1938 fikk riflene den nye overflatebehandlingen som fremstår som svartmalt. Sluttstykkene var sandblåst og ikke smerglet.
De første riflene ble satt sammen sommeren 1935, og fikk serienummer i fortsettelsen av de private korte karabinene. Første rifle fikk derfor serienummer 420. Serien fortsatte fram til 438 før krigen kom. De siste ble først solgt rundt 1945-1946. Et mindre antall ble også satt sammen med spredte serienummer (mindre enn 50). Slike våpen er observert med nummer mellom ca. 1000 og 2000.
Geværet fikk ikke modellbetegnelse eller approbasjon siden dette var utelukkende for private kjøpere. Geværet er på denne siden vist som M/1935 elgrifle, men dette er en oppkonstruert betegnelse.
Produksjonsår, løvemerke, serienummer, og kontrollmerke ble påført låskassen. Skjeftet er merket med Kongsberg Våpenfabrikks kronede K, serienummer, samt kontrollmerke. Halvdan Alstad har kontrollert de riflene som pr i dag er kjent. Sluttstykkets arm ble merket med serienummer og løvemerke. De fleste delene ble merket med hele serienummeret. På slutten av 30-tallet ble praksisen endret slik at noen deler ble uten nummer.