I rundskriv fra Centralforeningen datert november 1862 tilbys munnladningsrifler (inventarierifler) som et rimelig alternativ til datidens kammerlader. Dette var perkusjonsgeværer som minner veldig om de britiske Pattern 1853 Enfield geværene. I forbindelse med prøvene til kammerlader med mindre kaliber i andre halvdel av 1850-tallet ble det kjøpt inn en Enfield rifle i kaliber 4,5’’’. Denne kan ha blitt brukt som utgangspunkt for egne prøver og produksjon av perkusjonsgeværer ved Kongsberg Våpenfabrikk.
Det er pr i dag ikke kjent arkivdokumentasjon for disse våpnene, så dagens kunnskap baserer seg på observasjoner av kjente eksemplarer.
Det er stor variasjon i utforming av geværene fra eksemplar til eksemplar og det var tydeligvis mulig å bestille ulike stokker, sikter og andre tilpasninger. Kjente eksemplarer kan også ha blitt modifisert etter at de forlot Kongsberg Våpenfabrikk. Det kan derfor være vanskelig å vite hva som er originalt og ikke.
Perkusjonsgeværene for skytterlag har omtrent samme totallengde som de korte kammerladningsgeværene for skytterlag. De aller fleste har bajonettklakk for sabelbajonett.
Kjente serienummer er pr i dag mellom 1 og 501. Det er derfor sannsynlig at noe over 500 perkusjonsgeværer for skytterlag har blir framstilt.
De fleste av de kjente eksemplarene har samme Enfield baksikte som ble brukt for kammerladerne for skytterlag. Det finnes også et fåtall kjente eksemplarer med andre sikter.
Skjeftene er i bjørk og de fleste har helskjefte som er festet til pipen med skyvere. Nesebeslaget er i horn. Det er også kjent eksemplarer med skjefte som ender 15 cm fra munningen og har tradisjonelle jernbånd istedenfor skyvere.
Bånd, kolbekappe og avtrekkerbøyler er i blåanløpt jern. Noen få geværer har kolbekappe, avtrekkerbøyle og rørkner i messing. Et par kjente geværer har sideblikk i messing slik som jegerrifle M/1821, samt rørkner, kolbekappe og nesebeslag i messing. De fleste kjente geværene har små skrueblikk på stokkens venstre side istedenfor sideblikk.
Perkusjonsgeværene for skytterlagene hadde som regel bajonettklakk for sabelbajonett. For geværer med helskjefte kunne ikke bajonettklakken benyttes uten å fjerne deler av skjeftet. Tanken var at dette skulle kunne gjøres om det var nødvendig om våpenet skulle brukes til forsvar. Noen få geværer er bevart uten bajonettklakk.
De fleste geværene hadde piper med Whitworth-rifling.
Våpnene er ikke merket med produksjonsår, men trolig foregikk produksjonen rundt 1861-1864. Geværene var de siste munnladningsvåpnene som ble produsert ved KV bare noen år før bakladningsgeværer med metallpatroner ble innført. Våpnene ble derfor umoderne etter kort tid. I et rundskriv fra 1883 startet Centralforeningen salg av våpen som har vært skytterlagenes eiendom til medlemmer. Her ser vi at bl.a. 4’’’ munnladningsrifler selges.
Våpnene er merket med KVs kronede K på låsblikk, svansskrue og skjeftets venstre side. Serienummer var påført pipe, svansskrue, skjefte, låsblikk og beslag tilsvarende som for andre KV-våpen.
Eksemplaret som er avbildet her har følgende merking: Låsen og stokkens venstre side er merket med Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K. Geværet er merket med serienummer på låsen, pipen, svansstykket, underbeslaget og kolbekappen. Innsiden av låsen er merket med smedmerke, f.eks. "MIO" som antas å tilhøre Marius Julius Olsen. Undersiden av pipen er merket med JH, V samt en stilisert J. Den stiliserte J'en antas å være kontrollmerket til Christian Gotlieb Jacobsen som var rustmester ved KV fra 11.09.1839 frem til 1868.