| Sabelbajonett M/1862/66 |
6. januar 1869 ble approberte Armeekommandoen 4’’’ Lundskarabin for Artillerier og Kavaleriet. Den tidligere modellen M/1862/66 ble forandret til Rustmester Lunds system og fikk ny modellbetegnelse M/1862/66/69. Det ble også produsert 3 Artillerikarabiner direkte med Lunds system. Disse fikk modellbetegnelse M/1869.
I tillegg til at karabinene ble omgjort til metallpatroner, ble hanen endret slik at den kunne settes i halvspenn. Dette for å unngå ta hanen hvilte mot tennstempelet når våpenet var ladd.
Dette ble gjort basert på tidligere erfaringer med at karabinens spisse kanter trykket mot soldaten. Denne forandringen ble autorisert av Generalfelttøymesteren 5. mars 1868. Hullet på undersiden av kolben etter det gamle festet ble plugget igjen. Bakre rembøyles festeplate ble skrudd fast på kolbens venstre side. Fremre rembøyle ble loddet fast på øvrebåndets venstre side og rembøylen ble festet med en ring slik at den var bevegelig i alle retninger.
Karabiner som hadde en samling på 7 av 10 skudd innenfor en 1/4 kvadratfot ved innskyting ble utstyrt med skarskyttersikte. Siktet hadde skyver ut til 800 alen. Ca 20 % av karabinene ble ustyrt med skarpskyttersikte.
Det er ikke kjent eksakt hvor mange artillerikarabiner som ble forandret. I følge Generalfelttøymesterens beretning for 1868 skulle hele beholdningen forandres. I alt 1390 karabiner ble forandret ved Kongsberg Våpenfabrikk. Dette inkluderer både Artilleri og Kavalerikarabiner. Uforandrede Artillerikarabiner er derfor meget sjeldne.
- Norske Kammerladningsgeværer og Karabiner for Hæren 1842-1877, Harald Sunde, ISBN 82-91380-00-7, side: 186-189
- Skytevåpen benyttet av Forsvaret etter 1859, Forsvaret, ISBN 978-82-91218-63-2, side: 218
Foto: www.kvf.no - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 1021 og 867. - Ved ombygning til Lunds konstruksjon ble hanen hvilende direkte på tennstempelet. Det kunne være farlig å ri med ladd karabin, eller ha karabinen på ryggen ved betjening av kanon. Hanen kunne lett få seg et slag som gjorde at skuddet gikk av. Både kavaleri- og artillerikarabinene ble derfor utstyrt med halvspenn slik at hanen ikke hvilte mot tennstempelet. Bildet viser forskjellen i utforming av avtrekkeren for våpen som er med halvspenn (til venstre) og uten halvspenn (til høyre).
Foto: www.kvf.no - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 1021 og 867. - Bildet viser forskjellen i utforming av avtrekkeren for våpen som er med halvspenn (til venstre) og uten halvspenn (til høyre).