Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 2604. - Kammerlader M/1860 kort Skytterlagsvgevær.

Sabelbajonett M/1860

Centralforeningen til Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble dannet i 1860. I etterkant av dette ble det stiftet flere skydeselskaber rundt om i landet med behov for våpen. De fleste våpen som eksisterte i sivil eie var eldre geværer som gjerne var laget for jakt. Kammerladningsgeværene hadde vært i militær bruk i nesten 20 år og mange hadde fått opplæring i bruken av disse. Skydeselskabene ble ansett for å være en militær beredskap. Konstruksjonskomiteen foreslo derfor å produsere kammerladningsgeværet M/1860 for sivilt salg. Det ble laget en kort og en lang modell på samme måte som for de militære geværene. For at de sivile geværene ikke skulle kunne forveksles med de militære, ble enkelte endringer gjort slik at man fikk en egen skytterlagsmodell.

I 1861 ble det avholdt skyteprøver i Belgia der skytterlagsgeværer fra hele Europa ble sammenlignet både i forhold til presisjon og egnethet som krigsgeværer. Fra Norge deltok Fanejunker Næs fra norske gevorbne Jægerkorps med en kort og en lang M/1860. Prøvene viste at de norske geværene var blant de beste i Europa. Kongsberg Våpenfabrikk viste våpnene på verdensutstillingene i London i 1862 og Stockholm i 1866. Der vakte geværene stor interesse.

Det 4’’’ korte kammerladningsgeværet for skytterlag M/1860 er i all hovedsak lik den militære modellen. Kolbekappen og båndene er imidlertid laget i jern som er blånert på skytterlagsmodellen, ikke i messing som på den militære modellen. Geværet har to bånd. Båndene er ikke festet med båndfjærer, men med en skrue på undersiden. Det fremste båndet sitter litt lengre bak på skytterlagsmodellen slik at stokken stikker ca 5 cm fram foran båndet.

Skjeftet er laget i bjørk eller nøttetre. Nesebeslaget er laget av horn. Dette har hatt en tendens til å falle av etter hvert, slik at mange våpen mangler dette i dag.

Baksiktet er et trappegalgesikte etter Enfields modell. Det er festet til pipen med en pipering.

Produksjonsoversikten for disse våpnene er ikke kjent pr i dag. Laveste kjente serienummer er 47 med produksjonsår 1861. Det høyeste kjente er 3081 fra 1867. Fordelingen mellom korte og lange modeller er ukjent. Disse ble nummerert i samme serienummerrekke. Enkelte geværer er merket med 1877 og 1878. Disse er omgjort til metallpatron og det antas at disse er merket på nytt ved denne omgjøringen.

De korte geværene har bajonettklakk for M/1860 sabelbajonett.

Ved overgang til metallpatron ble flere av disse våpnene utstyrt med ekstra kammerstykker etter Landmarks system. Det var da mulig å bytte fram og tilbake ut fra hvilken ammunisjon man hadde tilgjengelig.

Geværene er merket som de militære geværene med unntak av at våpennummeret er slått inn på venstre sideskinne foran modellbetegnelsen. Enkelte geværer har også serienummer fra den militære serien slått inn på kammerhusets overside. Dette er mest sannsynlig deler som ikke har sluppet igjennom den militære kontrollen, men som likevel ble vurdert til å være gode nok til å brukes på sivile våpen.

• Norske militære og sivile kammerladningsgeværer, Øyvind Flatnes, ISBN 978-82-691994-0-6, side: 370-383
• Norske Kammerladningsgeværer og Karabiner for Hæren 1842-1877, Harald Sunde, ISBN 82-91380-00-7, side: 143
• MTM 160 - Juni 2015, Karl Egil Hanevik, ISSN 0806-0843, side: 32-52

Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 2604.


Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 2604.


Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 2604.


Foto: www.kvf.no - Magne Fjøsne - Serienummer: 2505. - M/1860 kort skytterlagsgevær fra 1867 med Landmarks mekanisme.


Foto: www.kvf.no - Magne Fjøsne - Serienummer: 2505.


Foto: www.kvf.no - Magne Fjøsne - Serienummer: 2505.


Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå


Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 154. - M/1860 kort for skytterlag produsert i 1861.


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 154.


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 3389 og 154. - M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (øverst) sammenlignet med M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (nederst). Hærmodellen har messingbånd og kolbekappe, mens skytterlagsmodellen har samme delene i stål.


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 3389 og 154. - M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (øverst) sammenlignet med M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (nederst).


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 3389 og 154. - M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (øverst) sammenlignet med M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (nederst).


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 154 og 3389. - M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (øverst) sammenlignet med M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (nederst). Skytterlagsmodellen har serienummer på venstre sideskinne.


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 3389 og 154. - M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (øverst) sammenlignet med M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (nederst).


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 154 og 3389. - M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (øverst) sammenlignet med M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (nederst).


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 3389 og 154. - M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (øverst) sammenlignet med M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (nederst). Hærmodellen har messing avtrekkerbøyle, mens skytterlagsmodellen har den samme i stål.


Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 3389 og 154. - M/1860/67 for Hæren produsert i 1863 (øverst) sammenlignet med M/1860 for skytterlag produsert i 1861 (nederst). Fremre løpsbånd er plassert på forskjellig sted i forhold til munningen. Skytterlagsmodellen har hornavslutning på stokken. Begge modellene har klakk for bajonett.