Ved kongelig resolusjon av 25. januar 1868 ble det bestemt at beholdningen av 4’’’ kammerladningsgeværer og karabiner skulle forandres etter Rustmester Lunds system for metallpatroner. Geværene ble forandret først, og erfaringene fra disse omgjøringene ble brukt ved omgjøring av karabinene.

Den nye ammunisjonen hadde høyere utgangshastighet og dermed flatere bane. Et mindre antall karabiner ble først omgjort for skyteprøver for å kunne lage nye sikter. Felttøymesterekspedisjonen foreslo å sette skarpskyttersikter på karabinene med best presisjon. Dette siktet ble approbert 5. mars 1869. Karabinen måtte skyte 7 av 10 skudd innenfor en kvadratfot ved en skyteavstand på 200 alen. Ca 20 % av karabinene ble utstyrt med skarpskyttersikte med skyver ut til 800 alen.

Kavaleribrigaden uttalte "Man fant Karabinen i alle Henseende at være et udmærket Vaaben" etter at et antall karabiner hadde vært prøvd i 1868.

Ved forandring til Rustmester Lunds system ble hanen endret slik at den kunne settes i halvspenn. Dette ble gjort for at hanen ikke skulle hvile direkte på tennstempelet, noe som kunne være farlig når man f.eks. red til hest og våpenet fikk et slag slik at skuddet gikk av.

Armeekommandoen approberte modell for 4’’’ Lunds karabin 6. januar 1869. Forandringsmodellene fikk derfor betegnelsen /69 etter sin opprinnelige modellbetegnelse.

Det ble produsert et antall Kavalerikarabiner direkte som Lundskarabiner ved Kongsberg Våpenfabrikk. Disse fikk modellbetegnelse M/1869. De kjennetegnes ved at de har serienummer høyere enn 1400 og er produsert i 1868/69. Våpnene er i dag meget sjeldne.

• Norske Kammerladningsgeværer og Karabiner for Hæren 1842-1877, Harald Sunde, ISBN 82-91380-00-7, side: 190-191