Sabelbajonett M/1859 |
Marinens distriktssjøtropper skulle bevæpnes med 18-lødige kammerladningsgeværer. Marine- og postdepartementet ønsket å gjøre geværene mer hurtigskytende. Hæren var i 1868 allerede i gang med å forandre sine 4’’’ kammerladningsgeværer til Lunds modell. Marinen valgte samme system for sine 18-lødige geværer. Man var klar over ulempen med forskjellige kalibre, men dette var underordnet da Remington-geværene skulle brukes på krigsskipene, mens de 18-lødige geværene skulle brukes på land.
9. juni 1869 bevilget Stortinget 6000 spesidaler til forandring av 2000 stk. av Marinens 18-lødige kammerladere til Lunds modell. Marinens geværer ble kamret for den 18-lødige kobberhylsepatronen som Hæren utviklet i 1868. Fremdriften i omgjøringen gikk sakte. Kun en mindre del av pengene var i 1869-1870 benyttet ved Karljohansvern til omgjøringen. I 1871 begynte Marinen å tvile på Lunds forandringsmodell. Kongsberg Våpenfabrikk gjennomførte sammenlignende forsøk mellom Lunds og Landmarks systemer. Skyteforsøk fortsatte ved Karljohansvern i 1871-1872.
Forandringen fra kammerlader til Lunds modell ble foretatt på tilsvarende måte som for Hærens modeller. Noen av geværene av modell 1855 og 1857 fikk erstattet sine originale bunnplater av messing med tilsvarende av jern. Samtlige av Marinens Lundsgeværer har vippesikter og pussestokker. For de eldste modellene (M/1845, M/1852, M/1855) var det nødvendig å kappe stokken, samt flytte det fremre båndet bak forsiktet for å få plass til både pussestokk og bajonett.
Fram til 1873 hadde Marinen forandret 40 geværer til Lunds modell. I 1884 hadde man 65 stk. ved arsenalet ved Karljohansvern. Det antas derfor at det totale antallet omgjorte geværer av alle 18-lødige marinemodeller til Lunds mekanisme er 65. Det er ikke kjent hvor mange av hver av modellene M/1845, M/1852, M/1855 og M/1857 som ble omgjort. M/1845 er pr i dag ikke kjent som omgjort til Lunds mekanisme.
Geværene beholdt sin opprinnelige merking ved omgjøringen til Lunds modell.