12. juli 1879 approberte Armekommandoen ”Modell av apparater bestående av en stålpatron, et sluttstykke samt en støt og pussestokk for salongskyting med 4’’’ Remingtongevær”.
I 1880 leverte Kongsberg Våpenfabrikk 72 sett apparater for 12mm Remingtongevær og 6 sett for Lunds karabin.
I 1884 kommer det rapporter fra avdelingene om at treffsikkerheten var dårlig, og man mente at årsaken var at tubene var for korte og at de var glattløpede. Samme år ble det derfor satt i gang prøver med en ny tube 20-30 cm som ble lagt inn i et utrangert remingtonløp og justert for skyting på 10 m. 27. mars 1886 anbefaler Generalfelttøymesteren at apparatet innføres. 18. juni 1886 bestemmer Armekommandoen ”at til salongskyting anvendes 12 mm Remingtongevær med faste, riflede tuber istedenfor den under 12. juli 1879 approberte apparater med løse glattløpede tuber”.
I 1886 leverte Kongsberg Våpenfabrikk 70 stk Remingtongeværer forandret til salonggevær.
Våpnene er merket som de originale M/1867 geværene de er forandret fra.