Foto: FMU - Askild Antonsen - Krag-Jørgensen M/1894 bygget om til kaliber .22
| Skrujern |
| Oljeflaske |
Kongsberg Våpenfabrikk fikk norsk patent nr 46138 for pipe i kaliber .22 18. februar 1929. Pipen var laget for Krag Jørgensen M/1894 og hadde eksentrisk kammer og løp. Dette gjorde det mulig å bytte ut 6,5 mm pipen med .22 pipen. Eneste endring som ellers måtte gjøres med våpenet var å forkorte tennstempelet noe, samt gjøre en mindre modifikasjon på den eksisterende utdrageren.
Pipene ble produsert fra sent på 20-tallet, og ble solgt enkeltvis og i partier til private og skytterlag. Det var mulig å sende inn geværer til KV for bytte av pipe. Det ble også laget en egen instruks for innsetting av piper til bruk for børsemakere rundt om i landet.
På slutten av 50-tallet ble det besluttet å omgjøre 3000 Krag-Jørgensen geværer som stod på lager til kaliber .22. Omgjøringen ble gjort av Kongsberg Våpenfabrikk. I forbindelse med dette ble tennstempel og utdrager modifisert. Geværene ble pusset opp og fikk ny overflatebehandling ved nedsenking i bruneringsbad. Innsiden av låskassen ble ikke smerglet. De originale siktene ble tilpasset pipene slik at man kunne stille disse inn på ca 500 m for å få riktig treffpunkt på 15 m. Det enkelte våpen ble vanligvis stemplet på stokkens høyre side med hvilken avstand siktet måtte stilles inn på, f.eks. 480 M. Den opprinnelige stokkene ble beholdt.
Våpnene som ble omgjort ble tatt fra Hærens og Marinens serie. Både Kongsberg og Steyr våpen ble brukt. Delene var ofte blandet fra flere forskjellige geværer. Våpnene ble fordelt til Hærens og Heimevernets avdelinger for innendørsskyting og var i bruk fram til sent på 80-tallet. Det ble da lagt med skyteforbud på grunn av slitasje i ekstraktorsporet. Dette kunne medføre hylsespreng. I perioden Forsvaret brukte våpnene hadde noen gjennomgått mer eller mindre offisielle endringer som dioptersikte og nye skjefter.
I 1989 ble våpnene besluttet avhendet. Disse ble solgt til Det Frivillige Skyttervesen, samlere eller gitt til Forsvarsmuseet. En del av våpnene ble også destruert. Våpnene er forholdsvis vanlige den dag i dag.
- Norske Militærgeværer etter 1867, Karl Egil Hanevik, ISBN 82-993143-1-3, side: 167-168
Foto: FMU - Askild Antonsen - Pipen er boret slik at tennstempelet i det originale sluttstykket ikke måtte endres.