Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 882. - M/1888 Remington Kavalerikarabin (FMU.001620).
| Ammunisjon 8x58RD |
Artilleristene og kavaleristene hadde kammerladningskarabinene fra 1860 tallet som etter hvert ble omgjort til patron etter Lunds system etter bestemmelser av 1869. I 1872 fikk konstruksjonskomiteen oversendt en svensk Remington kavalerikarabin fra Felttøymesterekspedisjonen. Kommisjonen ble pålagt å begynne arbeidet med å finne en erstatning for Lundskarabinene.
Det ble gjennomført skyteprøver der den svenske Remingtonkarabinen ble sammenlignet med Lundskarabinen. Remingtonkarabinen viste seg å ha dobbelt så stor spredning på 200 alen. I tillegg var den tyngre.
Høsten 1873 ble det likevel framstilt 8 Remingtonkarabiner ved Kongsberg Våpenfabrikk. 4 hadde 6 høyrevredne rifler som Remingtongeværet, mens de 4 andre hadde samme rifling som Lundskarabinene. Kommisjonen gjennomførte skyteprøver våren 1874. Prøvene påviste ingen forskjell i presisjonen mellom de to rifletypene.
Gjennom de påfølgende år ble det fremstilt og prøvd ut Krag-Petersson karabiner, Jarmann karabiner og karabiner med Krags kapselmagasin. Man så samtidig en utvikling mot mindre kaliber med mantlede kuler.
14. februar 1888 nedsatte Generalfelttøymesteren en kommisjon for å komme frem til en forslagsmodell for Remingtonkarabin. 27. mars 1888 ble en modell for kavaleriet og en modell for ingeniørtroppene lagt frem. Remingtongeværer var modifisert ved at låskassen var slipt ned på begge sider, nytt karabinløp i 8x58R var tilpasset, skjeftene var modifisert til karabinskjefter, og det var påmontert nytt løpsbånd. Mekanisme og sikter var modifisert til det nye kaliberet. 12. april 1888 sendte Generalfelttøymesteren en utredning samt de to Remingtonkarabinene til approbasjon som forsøksmodeller.
8mm Remingtonkarabin M/1888 for kavaleriet ble approbert 5. mai 1888 av Armèkommandoen sammen med tilsvarende modell for ingeniørtroppene. 24. april 1888 bestemte Forsvarsdepartementet at det skulle inntil 250 av 12mm Remingtongeværer kunne gjøres om til den nye modellen. I slutten av juni 1888 ble det gitt tillatelse til omgjøring av ytterligere 120 geværer. Karabinene ble omtalt som forsøkskarabiner. Ut fra oversikter fra KV ser man at det ble produsert 322 kavalerikarabiner.
Det ble utarbeidet et eget program for fortsatte prøver ved tropp. Prøvene skulle skje i kavaleriet, og Ringsakerske eskadron ble valgt ut siden eskadronssjefen hadde vært medlem av karabinkommisjonen året før. Eskadronen skulle blant annet vurdere skyteevne, manipulasjon, bæring, håndterlighet gjennom skyting på forskjellige avstander og i all slags tjeneste.
Den opprinnelige merkingen av låskasse og stokk ble fjernet i forbindelse med omgjøringen. På de fleste våpen kan man likevel finne det originale serienummeret på skuret. På enkelte bånd kan man også finne serienummer. Enkelte våpen har også nummererte skruer og ved siden av skruehull.
Det nye våpennummeret ble stemplet på siden av baksiktet og på kolbekappen. Noen har nummer også på kassens venstre side. Pipene ble vanligvis ikke nummerert.
- Norske Militærgeværer etter 1867, Karl Egil Hanevik, ISBN 82-993143-1-3, side: 63 - 72
- Skytevåpen benyttet av Forsvaret etter 1859, Forsvaret, ISBN 978-82-91218-63-2, side: 226
- Haandbog for den menige soldat - F. For trænkorpset, Forsvaret, 1909
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 882. - M/1888 Remington Kavalerikarabin (FMU.001620).
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 882. - M/1888 Remington Kavalerikarabin (FMU.001620).
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 882. - M/1888 Remington Kavalerikarabin (FMU.001620). Dette eksemplaret har serienummer stemplet på kassens venstre side.