Foto: - - Karl Egil Hanevik - Øverst et typisk 12 mm Remingtongevær M/1867 fra Hærens serie, nr. 39714 fra 1878. Nederst et 12 mm Remingtongevær M/1867 for skytterlag, nr. 459 fra 1874.
| Sabelbajonett M/1860 |
| Ammunisjon 12x42R og 12x44R |
Ved innføring av Remingtongeværene var det naturlig for datidens «Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbruk» å anskaffe også slike våpen fra KV for sivile skyttere. Dette hadde tidligere vært gjort med kammerladere. I årsberetningen for Centralforeningen for 1868 er det oppgitt at man allerede da hadde en beholdning av Remington geværer. Disse kunne bestilles med skjefter av bjørk eller valnøtt. Det kunne også bestilles snellertavtrekk.
Kongsberg Våpenfabrikk produserte Remingtongeværer som skulle være mest mulig lik Hærens geværer, men noen mindre forenklinger ble gjort. Det var også noen flere valgmuligheter i forhold til siktemidler. Remingtongeværene for skytterlag ble kun levert i en lengde lik Hærens Remingtongevær.
De fleste geværene var utstyrt med en variant av det såkalte skyvesiktet modell 1868 som ble benyttet på Hærens Lunds geværer M/1860/67 og M/1867. Dette siktet var igjen basert på Enfieldsiktet som ble benyttet på mange av skytterlagsgeværene, men var uten trapper for avstandsinndelingen. Dette siktet kan meget vel ha vært det som ble approbert for det militære Remington geværet av Armékommandoen den 9. mars 1868. Hæren erstattet dette med Krags sikte som ble approbert i mars 1869. Siktet for skytterlagsgeværene har fast skur merket med 100 (alen) når det er lagt ned. Det har et flyttbart skur med avstandsinndeling fra 200 til 1000 alen (ca. 620 meter) når det er slått opp. Det finnes også Remingtongeværer for skytterlag med andre typer sikter.
Skjeftet var av bjørk eller valnøtt. Det kunne også bestilles helskjefter. Skjeftebånd, kolbekappe og avtrekkerbøyle var av jern. Dette var en forenkling i forhold til Hærens geværer, som hadde kolbekappe av messing. Jernbeslag var rimeligere å fremstille, og dette kan også ha blitt gjort for å markere en forskjell på et sivilt og et militært våpen. Jernbeslagene ble normalt blåanløpt. Båndene var festet med en skrue på undersiden som ble trukket til for å sikre at båndene holdt seg på plass.
Remingtongeværene for skytterlag skulle kunne inngå i forsvar av landet dersom det skulle bli nødvendig. Derfor ble også disse utstyrt med bajonettklakk for sabelbajonett M/1860. Geværene ble ikke levert med bajonett, men skytterne kunne kjøpe denne fra KV dersom ønskelig.
Kildene som viser salg av våpen fra KV til sivile fra ca. 1868 til 1887 er noe mangelfulle. Fram til 1873 og i 1875 rapporterte KV slikt salg i omsetning, og ikke i antall våpen. Fra 1874 rapporterte KV antall våpen som var solgt. De langt fleste ble solgt fra 1868 til ca. 1876. Salget avtok etter hvert som tennstempelrifler og Jarmann geværer ble tilgjengelige. De siste Remingtongeværer for skytterlag ble solgt i 1887. Geværene fra Hærens serie ble stort sett først levert fra 1870. Dette tyder på at de aller tidligste Remingtongeværene fra 1868 og 1869 ble levert til skytterlag. Produksjonen for Hæren stanset i 1882, da KV skulle prioritere produksjon av Jarmann geværer.
Som for kammerladningsgeværene for skytterlag, ble piper, skjefter, låskasser og deler som var underkjent eller kassert i produksjonen av de militære geværene utnyttet i den grad mulig.
Det antas at produksjonen av Remingtongeværer har vært i overkant av 800. Høyeste registrerte serienummer er like over 800. De siste geværene er ikke datert. Gevær med serienummer 758 er datert 1877. Det er kjent geværer med serienummer under 200 som er merket med årstall 1869.
Skytterlagsgeværene har låskasser merket med Kongsberg Våpenfabrikks kronede K, produksjonsår, samt serienummer. Bolter og skruer i kassen er merket med nummer. Tilsvarende hull i kassen er merket med samme nummer slik at man kan sette sammen våpenet korrekt etter eventuell adskillelse. Kassen er også merket med filermerke. Toppen av pipen er merket med kronet K, produksjonsår og serienummer. Noen våpen har serienummer merket på pipens venstre side. Venstre side av forskjefte og stokk er merket med serienummer. Toppen av kolbekappen er merket med serienummer.
- MTM 190 - Juni 2023, Karl Egil Hanevik, ISSN 0806-0843, side: 22-29
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Øverst et typisk 12 mm Remingtongevær M/1867 fra Hærens serie, nr. 39714 fra 1878. Nederst et 12 mm Remingtongevær M/1867 for skytterlag, nr. 459 fra 1874.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 459. - Siktet på Remingtongeværet for skytterlag er plassert nærmere geværets låskasse enn på de militære geværene. Det er også helt forskjellig utformet.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 459 og 39714. - Siktet på skytterlagsgeværet øverst ligner på det såkalte "skyvesiktet modell 1868" som ble benyttet på Hærens Lunds geværer M/1860/67 og M/1867. Dette siktet er igjen basert på "Enfieldsiktet" (også kalt "trappegalgesiktet") som ble benyttet på mange av skytterlagsgeværene, men som var uten trapper for avstandsmålingen. Det er verdt å merke seg at et sikte som var en modifikasjon av siktet M/1868 for Lund ble approbert for Remington geværet av Armekommandoen den 9. mars 1868.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Siktet har et fast skur nårdet er lagt ned (merket 100), og et flyttbart skur med avstandsinndeling fra 200 til 1000 alen (ca. 620 meter) nåt det er slått opp.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 39714 og 459. - Kolben på Remingtongeværet for skytterlag er identisk utformet som kolben på geværet fra Hærens serie. Det har dog kolbekappe i jern, i stedet for i messing. Dette er tilsvarende som for kammerladningsgeværene for skytterlag som var framstilt ved KV på 1860-tallet.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 459 og 39714. - Merk at hodene på skruene for kolbekappen i jern er noe mindre på skytterlagsgeværet.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 459 og 39714. - Kolbekappen er nummerert på toppen.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 459. - Pipen på dette geværet er merket med nr 15985 og årstallet 1873 på toppen. Dette er et nummer og årstall som tilsier at pipen opprinnelig har vært produsert og merket til et gevær fra Hærens serie. Pipen er så nummerert 459 på venstre side bakerst. Det er all grunn til å gå ut fra at pipen har blitt underkjent i kontrollen av det militære geværet, for deretter å ha blitt benyttet til et Remingtongevær for skytterlag. Samme praksis er velkjent fra produksjonen av "skytterlagsgeværene" (4 linjers kammerladningsgevær M/1860 for skytterlag).
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 39714. - Merking av pipe på Remingtongevær i Hærens serie.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 39714 og 459. - Merk forskjellen på baksiktene på M/1867 for Hæren sammenlignet med M/1867 for skytterlag.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 39714. - Typisk 12 mm Remingtongevær M/1867 fra Hærens serie, fra 1878. Merket med serienummer på pipe, låskasse, forskjefte og kolbe. Kassen er forøvrig merket med Kongsberg Våpenfabrikks kronede K, produksjonsår og filermerke. Skruer og bolter samt tilsvarende hull i kassen er merket med nummer.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 459. - Typisk 12 mm Remingtongevær M/1867 for skytterlag, fra 1874. Merket med serienummer på pipe, låskasse, forskjefte og kolbe. Kassen er forøvrig merket med Kongsberg Våpenfabrikks kronede K, produksjonsår og filermerke. Skruer og bolter samt tilsvarende hull i kassen er merket med nummer.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 39714. - Pipens høyre side er merket med fra en til tre kontrollmerker etter hvor god presisjon våpenet oppnådde ved testskyting.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 39714 og 459. - Skytterlagsgeværet nederst har en utstøterstokk/pussestokk med et forenklet hode.
Foto: - - Karl Egil Hanevik - Serienummer: 39714 og 459. - Skytterlagsgeværet har bajonettklakk, noe som tydeligvis var en forutsetning for å kunne kjøpe geværer til privat/sivil skytterbruk på 1870-tallet.
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 758. - Remingtongevær for skytterlag (FMU.006077). Dette eksemplaret har åttekantet pipe og helskjefte.
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 758.
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 758.
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 758. - Toppen av pipen er merket med kronet K, produksjonsår og serienummer.