Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå - Serienummer: 722. - M/1860 Landmark for Marinen.
| Døllebajonett M/1860 |
| Sabelbajonett M/1860 |
Rundt 1872 var Marinens beholdning av geværer så liten at det var påtrengende å øke antallet snarest mulig. Behovet ble beregnet til å være på mellom 1200 og 1500 geværer. Den pågående prosessen rundt anskaffelse av magasingeværer tok for lang tid, og den foreslåtte anskaffelsen av 200 nye Remington geværer i året ble aldri noe av. Marinens 4-linjers kammerladningsgeværer M/1860 var for tidkrevende å lade om. Det ble derfor bestemt å omgjøre disse til å kunne skyte metallpatroner etter Landmarks system. Forsøk hadde vist at hurtighet og presisjon ikke sto langt tilbake for Remington geværet. Forutsetningen for omgjøringen var at Marinens allerede omgjorte geværer til Remington mekanisme og Landmarkgeværene skulle kunne benytte samme metallpatron.
Nye sluttstykker etter Landmarks system ble produsert. Man beholdt de gamle kammerstykkene uendret, slik at man kunne bruke våpnene til å skyte opp de gamle beholdningene av papirpatroner. Papirpatronene ble brukt til øvelsesskyting og opplæring av rekrutter. Ved mobilisering kunne man bytte ut kammerstykkene med Landmark sluttstykker.
I tråd med anbefaling fra Landmark ble pipene riflet opp fra 3,75 linjer til 3,88 linjer (11,77 til 12,17 mm). Den sekskantede rifleprofilen ble dermed fjernet, og geværene fikk en rifleprofil med firkantet tverrsnitt. Det finnes geværer med både glatte og riflede patronkamre. Når geværene ble utrangert og overlatt til sivile må man regne med at perkusjonskamrene hadde vært ute av bruk i lang tid. Det eksisterer noen 4 linjers kammerladere med nummerlike kamre som har beholdt den originale sekskantriflingen, men pipene på disse er riflet opp til konvensjonelle rifler.
Ombyggingen av 913 geværer ble gjennomført i perioden fra ca. 1875 og 1877 ved Kongsberg Våpenfabrikk. Dette året ble det også satt pussestokker på 4 linjers kammerladningsgeværer. Ca. 9 prosent av observerte 4 linjers Landmarksgeværer er observert med pussestokk. De fleste geværene beholdt det originale vinkellamellsiktet, mens rundt 8 prosent har skarpskyttersikte. Et fåtall har sikter med skyver eller vippesikte.
M/1860 Landmark geværene hadde feste for døllebajonett M/1860 eller sabelbajonett M/1860. Begge varianter finnes på M/1860 Landmark.
Landmarksgeværene var i bruk så sent som i 1894 på ekserserskipene grunnet mangel på mer tidsriktige geværer.
Toppen av kassen foran kammerstykket er merket med Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K, produksjonsår, serienummer, samt kontrollmerker. Alle større deler er merket med serienummer.
- Norske militære og sivile kammerladningsgeværer, Øyvind Flatnes, ISBN 978-82-691994-0-6, side: 350-353
- Kongsberg Vaabenfabrikk 1814-1914, Joh. J. Schwarz, side: 42
Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå - Serienummer: 722.
Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå - Serienummer: 722.
Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 853. - M/1860 Landmark for Marinen. Våpenet ble opprinnelig produsert som kammerlader i 1863 og deretter omgjort etter bestemmelsene av 1867 til Landmark mekanisme. Sabelbajonett M/1860 ligger under våpenet.
Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 853.
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 984.
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 984. - Produsert i 1864. (FMU.007061)
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 984. - Produsert i 1864. (FMU.007061)
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 984. - Produsert i 1864. (FMU.007061)
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 984. - Produsert i 1864. (FMU.007061)