Omgjøringen av Marinens kammerladningsgeværer til Lunds system ble ikke noen suksess. Rundt 65 av marinens 2000 18 lødige geværer antas forandret til Lunds system. Lundsgeværene hadde hyppige klikk, noe som Hæren også hadde erfart.
4. februar 1871 bestemte Kongen at 468 stk 18 lødige geværer skulle forandres til Landmarks system. Omfattende skyteforsøk ved en skyteskole ved Karljohansvern i september 1871 hadde slått positivt ut for Landmarks system. 16. november 1871 ble det bestemt å forandre den resterende beholdningen av Marinens 18-lødige kammerladere til Landmarks system. En av fordelene med dette systemet var at man kunne beholde det originale kammerstykket for å skyte opp beholdningen av papirpatroner.
Omgjøringen innebar at Kongsberg Våpenfabrikk tilpasset et nytt sluttstykke bestående av to deler til geværene. Den fremste delen har et patronkammer med utdrager, og den andre inneholder tennstempelet. Landmarks mekanisme er spesiell ved at patronen settes inn med kulespissen mot skytteren før den vippes over til å peke i skyteretningen.
Modellene 1845 og 1849 fikk sine stangsikter byttet ut med vippesikter slik som M/1855 og M/1857. M/1852 beholdt buevisiret. Etter innskyting ble buevisiret merket med 300 og 500 alen. De fleste geværene fikk korn i jern istedenfor messing.
Rundt 10 prosent av geværene fikk pussestokk. De geværer av M/1845, M/1849 og M/1852 som ble utstyrt med pussestokk fikk fremre delen av stokken kappet av og øvrebåndet ble flyttet bak forsiktet. Dette var nødvendig for å få plass til pussestokken i tillegg til bajonetten.
Det ser ut som alle geværer var ferdig omgjort så sent som i 1877. Det ble totalt forandret ca 2000 stk til sammen av M/1845, M/1849, M/1852, M/1855 og M/1857 til Landmark.
Geværene er merket med serienummer på alle større deler. Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K, produksjonsår, våpennummer samt kontrollmerker er stemplet foran kammerstykket.