Kongsberg M/1846 kammerlader ble approbert 17. januar 1846. Våpenet ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk, A. Francotte i Liége (Belgia) og Crause i Herzberg (Tyskland). De belgiske og tyske våpnene skiller seg fra KV våpnene kun ved merking og små detaljer. M/1846 bl4 tatt direkte i bruk ved leveranse. Kammeladerne ble modifisert flere ganger i perioden de var i bruk, så et våpen i original M/1846 utførelse er veldig sjelden i dag.

Det ble levert 1500 geværer fra Tyskland. Disse ble produsert i 1847 og 1848.

Prøvene med M/1842 hadde avdekket en rekke svakheter som ble forbedret i M/1846. Følgende forbedringer ble innført:

- Kolbevinkelen ble gjort spissere for å få et bedre rekylopptak ved skyting. Dette medførte også at kolbekappens form ble endret. Samtidig ble kolbekappen gjort mer solid.

- Skruene fikk grovere gjenger. Det viste seg at skruene for M/1842 hadde for fine gjenger slik at det var fare for at disse ble vridd av. Krysskruen fikk kraftigere hode, noe som medførte at hullet for kryssskruen i hakeholderen ble endret.

- Båndene ble gjort kraftigere. Det viste seg at messingen på M/1842 båndene lett endret form ved slag.

- M/1846 hevarmens ring om krumtappen fikk 6mm tykkelse mot M/1842 sine 4mm.

- Hanens spennarm ble gjort bredere og fikk flat overside. Hanehammeren er sylindrisk og har 8mm diameter. Denne type hane finnes kun på M/1846.

Pipen er smidd i jern med 6 høyrevridde rifler med jevn riflestigning. To sideskinner er loddet til pipens bakkant. Høyre sideskinne har to hull bakerst for skrue 2 og 4. Venstre sideskinne har to hull bakerst for skrue 3 og 5. Disse skruene brukes for å skru fast hakestykket bakerst i kassen. Foran skruehullene finnes et større hull for krumtappen. Rundt dette hullet finnes det en forstøttningsring på høyre side. Lengre fram på høyre side finnes tre klakker for å støtte og holde hevarmen på plass.

Hakestykket danner bakre vegg i kammerhuset. På toppen av hakestykket sitter sikteskjermen. Stangsiktet går igjennom et firkantet hull i hakestykket som er foret med kobber. Stangsiktet kan trekkes opp og ned avhengig av skyteavstanden. Gjennom sikteskjermen går skrue 6 og 7 som skrus fast til bunnplaten i kassen. Bunnplaten festes i fremre kant med skrue 8 og 9. Langs midten av bunnplaten går en kam som styrer kammerstykket på riktig plass under lukking. I midten av bunnplaten er det et hull for pistongen.

Kammerstykket er laget i ett jernstykke og har et kaliber på 13 lødig. I bakkant er det et ovalt hull for krumtappen. I krumtapphullet er det en utfresing for krumtappens løftehake. Krumtappen er lagret i sideskinnene i den lille og store valsetapp. Krumtappen har en eksentrisk valse som beveger kammerstykket. Valseskruen fester krumtappen til hevarmen. Foran på hevarmen sitter knappen som virker som en vektstang. Ved å løfte på stangen frigjøres hevarmen fra støtteklakkene på sideskinnen.

Låsen består av 14 deler. Reimbøyle, reimbøyleskrue, låsblikk, hane, haneskrue, avtrekker, avtrekkerskrue, avtrekkerfjær, avtrekkerfjærskrue, slagfjær, slagfjærskrue, avtrekkerbøyle, avtrekkerbøyleskrue og skål.

Skjeftet er laget i et helt stykke tre. Geværene ble levert med skjefter av valnøtt. Kolbekappen er i messing og er festet med 3 treskruer til skjeftet.

Pipe og mekanisme er festet til skjeftet med hakeholderen. Hakeholderen er festet til låsen med krysskruen. Pipen er festet til forskjeftet med tre messingbånd og båndfjærer. Disse kalles øvre-, mellom- og nedrebånd. I mellombåndet er fremre reimbøyle festet. Låsen festes til skjeftet med 4 skruer. Bakerst er det en treskrue som går igjennom avtrekkerbøyle og fester låseblikket til skjeftet. Krysskruen fester hakeholderen, skjeftet og låsen sammen. En skrue går innenfra og ned i låsblikket bak hammerhullet. Den fjerde skruen går gjennom låsblikket foran reimbøylen. Denne skruen festes i en mutter som er innfelt i skjeftet.

Herzberg geværene er merket med serienummer på venstre sideskinne bak krumtappen. Serienummer finnes også på større deler, men enkelte deler har kun de to siste sifrene i serienummeret. Foran rembøylen på låsblikket finnes bokstaven R. En del geværer er merket med R over C.H. foran på kammerhuset. Noen eksemplarer har kun en C, mens andre igjen er uten merking. Pipens underside er merket med årstall og R2 like før overgangen til kammeret. Dette er skjult under skjeftet. Det norske riksvåpenet er slått inn på kolbens høyre side. På de fleste våpen er dette lite synlig.

• Norske militære og sivile kammerladningsgeværer, Øyvind Flatnes, ISBN 978-82-691994-0-6, side: 97
• Norske Kammerladningsgeværer og Karabiner for Hæren 1842-1877, Harald Sunde, ISBN 82-91380-00-7, side: 58-60
• Norske Blankvåpen 1814-1980, Karlsen/Mathiesen/Ruud, ISBN 82-02-04915-6