Kongsberg M/1842 kammerlader ble approbert 18. mai 1842. Denne modellen ble først approbert kun som prøvevåpen, men ble godkjent for ordinær bruk når M/1846 ble innført. På grunn av begrenset produksjonskapasitet ved Kongsberg Våpenfabrikk ble en del geværer også produsert i Liége i Belgia.

De belgiske våpnene skiller seg fra KV våpnene kun ved merking og små detaljer. Geværet er levert med skjefte i valnøtt og skiller seg litt fra KV utgaven i skjefteformen.

Kammeladerne ble modifisert flere ganger i perioden de var i bruk, så et våpen i original M/1842 utførelse er veldig sjelden i dag.

M/1842 skiller seg fra senere modeller ved stangsiktet bak på kammeret og hanens utforming. Spennarmen på hanen er smal med rund overflate. På Hærens geværer finnes kun denne haneformen. Hevarmens ring rundt krumtappen er bare 4 mm tykk. Dette er også et godt kjennetegn på denne modellen.

Pipen er smidd i jern med 6 høyrevridde rifler med jevn riflestigning. To sideskinner er loddet til pipens bakkant. Høyre sideskinne har to hull bakerst for skrue 2 og 4. Venstre sideskinne har to hull bakerst for skrue 3 og 5. Disse skruene brukes for å skru fast hakestykket bakerst i kassen. Foran skruehullene finnes et større hull for krumtappen. Rundt dette hullet finnes det en forstøttningsring på høyre side. Lengre fram på høyre side finnes tre klakker for å støtte og holde hevarmen på plass.

Hakestykket danner bakre vegg i kammerhuset. På toppen av hakestykket sitter sikteskjermen. Stangsiktet går igjennom et firkantet hull i hakestykket som er foret med kobber. Stangsiktet kan trekkes opp og ned avhengig av skyteavstanden. Gjennom sikteskjermen går skrue 6 og 7 som skrus fast til bunnplaten i kassen. Bunnplaten festes i fremre kant med skrue 8 og 9. Langs midten av bunnplaten går en kam som styrer kammerstykket på riktig plass under lukking. I midten av bunnplaten er det et hull for pistongen.

Kammerstykket er laget i ett jernstykke og har et kaliber på 13 lødig. I bakkant er det et ovalt hull for krumtappen. I krumtapphullet er det en utfresing for krumtappens løftehake. Krumtappen er lagret i sideskinnene i den lille og store valsetapp. Krumtappen har en eksentrisk valse som beveger kammerstykket. Valseskruen fester krumtappen til hevarmen. Foran på hevarmen sitter knappen som virker som en vektstang. Ved å løfte på stangen frigjøres hevarmen fra støtteklakkene på sideskinnen.

Låsen består av 14 deler. Reimbøyle, reimbøyleskrue, låsblikk, hane, haneskrue, avtrekker, avtrekkerskrue, avtrekkerfjær, avtrekkerfjærskrue, slagfjær, slagfjærskrue, avtrekkerbøyle, avtrekkerbøyleskrue og skål.

Skjeftet er laget i et helt stykke tre. Våpnene har skjefte i valnøtt. Kolbekappen er i messing og er festet med 3 treskruer til skjeftet.

Pipe og mekanisme er festet til skjeftet med hakeholderen. Hakeholderen er festet til låsen med krysskruen. Pipen er festet til forskjeftet med tre messingbånd og båndfjærer. Disse kalles øvre-, mellom- og nedrebånd. I mellombåndet er fremre reimbøyle festet. Låsen festes til skjeftet med 4 skruer. Bakerst er det en treskrue som går igjennom avtrekkerbøyle og fester låseblikket til skjeftet. Krysskruen fester hakeholderen, skjeftet og låsen sammen. En skrue går innenfra og ned i låsblikket bak hammerhullet. Den fjerde skruen går gjennom låsblikket foran reimbøylen. Denne skruen festes i en mutter som er innfelt i skjeftet.

Geværene er merket med kontrollmerke og våpennummer på de største delene. Det beste kjennemerket på denne modellen er kontrollmerket foran på låsblikket. Merket viser to bokstaver og to tall inne i en sirkel. Tallene angir de to siste årene på produksjonsåret (42 eller 43). Som kontrollmerke på delene kan man finne en P i en sirkel. Under pipa finnes rikelig med kontrollstempler. Ved senere omgjøringer ble noen geværer omnummerert og kontrollstemplet.

• Norske Kammerladningsgeværer og Karabiner for Hæren 1842-1877, Harald Sunde, ISBN 82-91380-00-7, side: 33-40
• Norske Blankvåpen 1814-1980, Karlsen/Mathiesen/Ruud, ISBN 82-02-04915-6