Se beskrivelse av M/1825/41 på linken over.

Mens Kongsberg Våpenfabrikk var i gang med å gjøre om flintlåsgeværer til perkusjonsgeværer i begynnelsen av 1840 årene ble det klart at det fantes muligheter for å gjøre ytterligere forbedringer på geværene slik at de kunne skyte spisse prosjektiler fra riflede piper. På dette tidspunkt var kammerladerne innført og KV var i full produksjon av disse.

Etter omfattende prøver valgte man tappsystemet oppfunnet av den franske obersten Thouvenin i 1844. Dette besto i av at man festet en spiss tapp i svansskruen slik at den pekte innover i løpet. Ved ladning av krutt fra munningen la dette seg rundt tappen i bunnen av pipen. Når man skjøv spisskulen ned i pipen med ladestokken, traff kulens bakende tappen. Når kulen lå an mot tappen gav man det to-tre harde slag med ladestokken slik at tappen presset kulens bakende ut mot riflene i løpet. Dette gjorde at kulen ville gripe riflene ved avfyring og gi rotasjon som igjen ga bedre presisjon.

Ved omgjøringen ble den glatte pipen riflet opp. Den fikk da kaliber 15 lødig istedenfor det opprinnelige 16 lødig kaliberet. Skuret på svansskruebladet ble fjernet, og et vinkellamellsikte ble isteden loddet på pipen. På kolben ble det plassert en skrue som anga i hvilken avstand skytteren skulle ha øyet ved avstandsbedømmelse med siktet.

Systemet ble besluttet innført for de tidlige infanterigeværene i 1851. Det ble dermed stort behov for ytterligere omgjøringer av geværene. De nye kammerladningsgeværene som var i produksjon på dette tidspunktet var tiltenkt de mest prioriterte avdelingene. Det var landvernet (reserven) som skulle utrustes med tappgeværene.

Et meget stort antall av de tidlige munnladningsgeværene ble omgjort til tapp. Geværene fikk nye modellbetegnelser etter omgjøringen: M/1825/41/51, M/1829/41/51 og M/1834/41/51.

I forbindelse med omgjøringen til tappgevær fikk de fleste brunerte piper tilsvarende som for kammerladningsgeværene.

Modellen som vises på denne siden er da altså opprinnelig levert som 16 lødig flintlåsmuskett M/1825, deretter gjort om fra flintlås til perkusjonsmuskett som M/1825/41, og til slutt gjort om til 15 lødig riflet tappgevær M/1825/41/51.

Geværene beholdt sin opprinnelige merking.

• MTM - 170 (Desember 2017), Karl Egil Hanevik, ISSN 0806-0843, side: 44-63