Like etter 1. VK ble det et dramatisk fall i etterspørsel og produksjon. Antallet ansatte ved Kongsberg Våpenfabrikk ble redusert fra 703 i 1917 til 426 i 1920. Dette medførte en intens jakt etter nye produktområder for å beskjeftige de ansatte. Det ble fokusert på sivile produkter. I den forbindelse ble den gamle Remington rolling block mekanismen tatt frem igjen. KV hadde produsert store mengder rifler med denne mekanismen 40 år tidligere, og satset nå å produsere hagler basert på samme mekanisme.
Fra 1923 finnes en reklame for M/22 haglegevær, deler og tilbehør (se bilde lengre ned). I denne fortelles det at pipen er produsert i spesialstål. Hanen kan spennes i halvspenn som sikring. I tillegg er det innført en mekanisme på hanen som sikrer at mekanismen ikke åpnes under avfyring. Dette kunne i noen tilfeller skje med de gamle Remington riflene. Geværets lengde var 1400mm, og det hadde skjefte i valnøtt.
Det eksisterer i dag produksjons og kontroll dagbøker ført på Kongsberg Våpenfabrikk i forbindelse med produksjonen av haglene i serienummerrekken 1 til 12696. Det finnes også en salgsprotokoll for årene 1922-1940. Salgsprotokollene inneholder ikke våpnenes serienummer, bare ordrenummer og kjøper. Eksempler fra protokollene vises lengre ned. Det finnes også en del tegninger, men disse er ikke komplette.
Det er ikke kjent at Kongsberg Våpenfabrikk laget rolling block hagler før 1922. Det finnes rolling block hagler som har årstall tidligere enn dette, men det er tidligere rolling block rifler som er boret opp eller byttet løp på. Disse omgjøringene er ikke gjort ved Kongsberg Våpenfabrikk.
Med slutt på Krag-Jørgensen produksjonen i 1922 ble det mye ledig produksjonskapasitet ved fabrikken. KV satte da i gang produksjonen av rolling block haglene. Husqvarna i Sverige hadde laget rolling block hagler helt siden 1877 i kaliber 20, og i kaliber 12 og 16 fra 1880. Det er mulig at KV hentet inspirasjon fra dette.
Det første året ble det bare produsert 6 hagler. I snitt ble det deretter produsert ca 100 hagler i året frem til 1940. Priser i 1922/1923 var 90-100 kroner ved salg til forhandler, og 120 kroner ved salg direkte til private kjøpere. Produksjonen stoppet opp under 2. VK, men startet opp igjen i 1945. Nå ble produksjonen økt til 500 i året i gjennomsnitt. For produksjonsoversiktene før følger antallet pr år regnskapsåret som var fra 1/7 til 30/6 året etter. F.eks. ble det i regnskapsåret 1923 laget 103 hagler fra 1/7 1923 til 30/6 1924. Det er ukjent hvor mange som ble produsert i 1940. Sannsynligvis ble de siste haglene i den normale serien produsert i 1966. Se egen link over for hvilke serienummer som ble produsert hvilket regnskapsår.
Haglene finnes i flere varianter. De ble produsert i kaliber 12 og 16 i tre forskjellige pipelengder; 80, 90 og 100 cm. Sikkerhetslåsen på hanen var på plass fra serienummer 1. Baksiktet finnes i en forseggjort variant fram til 1940. Etter dette ble det forenklet. Pipen er 8 kantet bakerst i området rundt forskjeftet, og sylindrisk lengre frem. Det ble benyttet vanlig blånering, men i perioden 1938-1940 ble det brukt lakkert stål. Hane og sluttstykke var blankt. Skjeftene var i valnøtt fram til 1940. Etter dette ble det brukt bøk.
Det har også vært en del uoffisiell produksjon av disse våpnene. En serie på ca 20 våpen ble laget av ansatte ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1970 årene.
Et ukjent antall deler ble solgt til børsemakere på 70-tallet. Delene var uten serienummer. Det antas at ca 100 hagler ble satt sammen av disse delene over mange år.
Kongsberg Våpenhistoriske Forening fikk tillatelse til å sette sammen 21 stk i 1977 der navn og Kongsberg Våpenhistoriske Forening er gravert inn på pipen. Serienummer er merket innvendig. Alle disse hadde 100cm løp og var i kaliber 12.
Bergverksmuseet fikk laget noen få i 1989. Disse ble merket med serienummer, årstall og ”KV 175 år”. Noen av disse er merket med navn.
M/22 ble merket med KV logo, frabrikknavn og kaliber på toppen av pipen. Serienummer ble stemplet på pipe, kassens tange, hane, sluttstykke og på ekstraktor. Kontrollstempel finnes på pipens venstre side. Dette er gjerne en A med ring rundt for Hardy Algren. Etter innskyting ble det i begynnelsen satt et stempel på baksiktet. Senere ble dette stempelet satt på løpet bak siktet eller ved siden av pipen ved baksiktet. Dette er f.eks en A for Hardy Algren. Det er også observert bokstaven H. Dersom løpets venstre side er stemplet med en stjerne betyr dette at våpenet er feilvare, men likevel godkjent.
Våpen produsert utenfor den offisielle serien som ble avsluttet i 1966, kan ha spesielle merker som ”KV 175 år” eller ”KVF”.