Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Fektehuggert for Marinen.

Fektehuggerten er produsert for Marinens fekteundervisning. Den ligner M/1850 og M/1865, men har et feste som er utformet for å gi bedre beskyttelse for hånden.

Fektehuggerten har jernfeste med kraftig parerplate som går ut fra knappen og øker i bredde mot den skålformede parerplaten. Parerplaten avsluttes med en svak nedbøyning. Grepet er av tre som er skåret i rombemønster. Nederst på grepet sitter en ring av jern. I bunnen av parerplaten sitter en lærlapp som skal ta av for støt mot hånden. Nakkestykket er glatt.

Klingen er den samme som på marinehuggert M/1850 og M/1865.

Balgene til M/1850 og M/1865 passer også til fektehuggerten. Det er ukjent om det ble laget egne balger til fektehuggertene.

Klingebrystet er merket med kontrollmerke samt Kongsberg Våpenfabrikks kronede K.

• Norske Blankvåpen 1814-1980, Karlsen/Mathiesen/Ruud, ISBN 82-02-04915-6, side: 132

Foto: www.kvf.no - S. Rudnå


Foto: www.kvf.no - Rune Magne Øverlien - Fektehuggert for Marinen. Det er ukjent om det ble laget egne balger til fektehuggertene, men balgene til M/1850 og M/1865 passer.


Foto: www.kvf.no - Rune Magne Øverlien


Foto: www.kvf.no - Rune Magne Øverlien - Klingebrystets venstre side er merket med Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K, samt kontrollmerket til Maximilian Gran. Maximilian Gran ble antatt til opplæring som besiktningsmann ved Kongsberg Våpenfabrikk 1. april 1848 og fram til høsten 1849. Han ansettes deretter som assistent for kontrolløren 6. februar 1850 og beordres våren 1852 til å føre tilsyn med og utføre kontrollen ved et midlertidig opprettet børsemakerverksted ved Akershus straffeanstalt. Han hadde denne stillingen til 1854. Han ble videre ansatt som 2. kontrolloffiser ved Kongsberg Våpenfabrikk 11. mars 1853 til 31. mars 1864.