Offiserer og soldater trengte øvelse i bruk av sabelen og fekteøvelser ble en obligatorisk del av Krigsskolen, underoffisersskolen og i den utskrevne hær. Sabelfektingen mistet noe av sin betydning i Infanteriet i 1785 ved innføringen av bajonettgeværet. Likevel hadde infanteristen sabelen som tilleggsvåpen ved nærkamp. Kavaleristene hadde sabel som hovedvåpen i en lengre periode og det var dermed stadig bruk for øvingsvåpen. Det ble hovedsakelig brukt utrangerte sabler og pallasker til øving siden slitasjen var stor. Det er ikke kjent at det ble serieprodusert fektesabler i Norge før ca 1865. Det finnes flere varianter av disse som avviker litt av utseende.
Det antas at fektesabelen har vært i bruk i ved alle militære skoler og ved Den gymnastiske central-skole som ble opprettet i 1870.
Fektesabelen ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1865-1874 i et antall av ca 800 med 925 reserveklinger i tillegg.
Sabelen er mest sannsynlig basert på Hafströms kavalerisabel M/1845. Grepet er i tre med tversgående riller som er overtrukket med brunt lær. Det har en gjennomgående nittebolt i messing. Nakkestykket og knappen er i messing. Håndbøylen er felt inn under knappen og går over i en kurveformet parerplate som ender i en nedsvingt parerknapp. Parerplaten er malt svar og har en tykk lærskive i bunnen. Selve håndbøylen og parerstangen er i blankt jern.
Klingen er en forminsket utgave av Hafströmmeren, men er avrundet i spissen.
Balg ble ikke levert til denne modellen.
Klingebrystet er merket med Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K, samt kontrollmerke. Det finnes også umerkede eksemplarer av sabelen og de nær beslektede variantene. Sablene er ikke merket med serienummer.