Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Underoffiserssabel M/1892/1904 produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1920.
Underoffiserssabel M/1892 ble approbert for Kavaleriet, Artilleriet, Ingeniørvåpenet og Trenkorpset 6. mai 1892. Infanteriet fulgte etter 10. november 1894. Sabelen ble deretter approbert for alle våpengrener 7. mars 1895.
11. april 1904 ble det vedtatt å endre bæremåten for M/1892 sabelen. Sabelen skulle nå bæres i et kort geheng som ble festet i beltet. Balgen skulle ha bare ett bånd med hempe for geheng på baksiden av balgen. Underoffiserssabelen fikk betegnelsen M/1892/1904. Endringen skulle innføres innen 1. januar 1908 for eksisterende våpen og straks for nye våpen.
Festet er laget av nybronse. Håndbøylen er tappet inn under knappen og øker i bredde ned mot parerplaten. Parerplaten er svakt krummet oppover og ender i en bred parerknapp. I bakkant av parerplaten er det to spor for feste av huggrem. Nakkestykket er glatt. Knappen er profilert med 4 spor i trappetrinn mot nitteknappen. Grepet er trukket med svart lær. Det har ni riller som er utstyrt med viklinger av tråd av nybronse. Klingen er enegget, men tveegget mot spissen. Klingen er svakt krummet med bred hulslipning.
Balgen er av stål med ett bånd. På baksiden finnes en hempe for geheng.
Denne underoffiserssabelen ble blant annet benyttet av Sersjantene ved Hans Majestet Kongens Garde frem til 1980.
Sabelen ble produsert i flere partier over flere år fra flere produsenter. Merkingen varierer avhengig av når og hvor sabelen er produsert. Noen er også helt umerkede. Kjente varianter av merking:
Kongsberg produsert: Venstre side klingebryst merket med produksjonsår, Kong Oscar II sitt kongemonogram, samt Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K. Høyre side klingebryst merket med serienummer. Klingerygg merket med kontrollmerke.
Kongsberg produsert: Venstre side klingebryst merket med Kong Haakons sitt kongemonogram H7, mottaksmerke HF (Haakon Finne) og Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K. Høyre side klingebryst er merket med produksjonsår. Ingen serienummer.
Kongsberg produsert: Venstre side klingebryst merket med Kong Haakons sitt kongemonogram H7, mottaksmerke HF (Haakon Finne) og Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K. Kontrollmerke B i ring på klingens underside. Ingen serienummer eller produksjonsår.
Kongsberg produsert: Venstre side klingebryst merket med Kong Haakons sitt kongemonogram H7 og Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K. Kontrollmerke BC (Bjarne Cranner) på klingens underside. Ingen serienummer eller produksjonsår.
F. Hörster: Klingebrystet er merket med Kong Oscar II sitt kongemonogram, Bjarne Cranners mottaksmerke, samt F. Hörsters fabrikkmerke. Klingeryggen merket med kronet C som er Bjarne Cranners kontrollmerke. Undersiden av klingen er merket med produksjonsår. Ingen serienummer.
A. Coppel: Klingebrystet er merket med produksjonsår, Kong Oscar II sitt kongemonogram, Jacob Maximilian Gran Paaskes mottaksmerke, samt Alexander Coppels fabrikkmerke (vekt).
- Norske Blankvåpen 1814-1980, Karlsen/Mathiesen/Ruud, ISBN 82-02-04915-6, side: 46
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Venstre side av klingen er merket med Kong Haakon 7de sitt kongemonogram, Haakon Finnes mottaksmerke og Kongsberg Våpenfabrikk.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Høyre side av klingen er merket med produksjonsår 1920.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Balgen inneholder to treskinner som sørger for å holde sabelen på plass og beskytte klingen.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Munnblikket er festet til balgen med en liten skrue.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Den ene treskinnen har en påmontert metallskinne som fungerer som fjæring.
Foto: www.kvf.no - Anders Stubban
Foto: www.kvf.no - Anders Stubban - Legg merke til at balgen har bare ett bånd øverst. Forgjengeren M/1892 hadde to bånd.
Foto: - - Anders Stubban - Grepet har 9 riller fylt med viklet messingtråd i nybronse.
Foto: - - Anders Stubban - Parerplaten har to hull for feste av huggrem.
Foto: - - Anders Stubban - Klingebrystet er merket med Haakon 7 sitt monogram (1905-1957). Nederst er Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K.
Foto: - - Anders Stubban - Sabelen er kontrollert av Bjarne Cranner.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895. Klingebrystet er stemplet med serienummer.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895. Klingebrystet er stemplet med serienummer.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Klingebrystet er merket med produksjonsår 1895, Kong Oscar II sitt kongemonogram, Maximilian Paaske sitt mottaksmerke, samt en vekt som viser at sabelen er produsert av Alexander Coppel i Solingen.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895. Doppskoen er merket med serienummer.
Foto: www.kvf.no - Dag Rune Nilsen - Serienummer: 1692. - Produsert i 1895.
Foto: www.kvf.no - Geir Johansen - Dette eksemplaret er merket med Haakon 7de sitt kongemonogram H7, mottaksmerke HF (Haakon Finne), samt Kongsberg Våpenfabrikks kronede K. Sabelen er ikke merket med serienummer eller produksjonsår.
Foto: www.kvf.no - Geir Johansen - Kontrollmerke.
Foto: www.kvf.no - Geir Johansen - Dette eksemplaret er merket med H7 kongemonogram og Kongsberg Våpenfabrikks kronede K. Sabelen er ikke merket med serienummer eller produksjonsår.
Foto: www.kvf.no - Geir Johansen - Kontrollmerke.
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen
Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen