Munningshetten ble utviklet for å hindre at vann og andre gjenstander skulle komme inn i løpet under feltbruk. På Remington og Jarmann geværene hadde man brukt en enkel munningshette av messing. Denne hadde et vinkelspor som siktet gikk inn i. Ved å vri den til siden låste man hetten til siktet. For Krag-Jørgensen geværet laget man en annen løsning der hetten bestod av to deler. Selve hetten var en rund kopp, mens festemekanismen var en fjærbelastet messingdel som også fungerte som kornbeskytter. Begge delene var stanset ut i messing og klinket/loddet sammen med en fjær mellom delene.
Skarpskyttergeværet M/1923 hadde et nesebånd som også fungerte som korbeskytter. Det var derfor ikke mulig å feste hetten rundt kornet som på tidligere modeller. Det ble laget en ny modell som bestod av en riflet kopp med 17mm innvendig diameter. Denne fikk to ører. På det ene øret var det en tapp som ble festet til en utfresning i nesebåndet. Hetten ble satt på løpet forfra og tappen ble dreid til låsing i nesebåndet hvor en liten bladfjær holdt hetten på plass.
Ingen merking.