Munningshetten ble utviklet for å hindre at vann og andre gjenstander skulle komme inn i løpet under feltbruk. På Remington og Jarmann geværene hadde man brukt en enkel munningshette av messing. Denne hadde et vinkelspor som siktet gikk inn i. Ved å vri den til siden låste man hetten til siktet. For Krag-Jørgensen geværet laget man en annen løsning der hetten bestod av to deler. Selve hetten var en rund kopp, mens festemekanismen var en fjærbelastet messingdel som også fungerte som kornbeskytter. Begge delene var stanset ut i messing og klinket/loddet sammen med en fjær mellom delene.
Approbasjonsgeværet ble i 1893 levert med munningshette, men munningshetten ble ikke approbert før i 1896. Det finnes imidlertid en rekke varianter av munningshetter som ble brukt til forskjellige modeller av Krag-Jørgensen. Ikke alle disse er offisielt modellfestet.
Ved utviklingen av karabin M/1912 ble det laget en ny og enklere hette. Dette medførte at det rundt 1920 også ble innført en ny lignende hette for M/1894. Hetten hadde en skråkant langs kornbeskytterens bakende som gjorde at kvister lettere gled av. Skråkanten var lukket og endte på pipens overkant.
Noen av hettene er merket med G på kornbeskyttelsens høyre side. De fleste er uten merking.