Foto: - - Norsk Bergverksmuseum - Serienummer: 5. - Hotchkiss M/11 mitraljøse i kaliber 6,5x55mm produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1912 (KVM 0000220).
Etter at den tunge Hotchkiss mitraljøsen hadde blitt tatt i bruk kom det tilbakemeldinger om at de forskjellige lands armeer ønsket en lettere, bærbar modell som kunne flyttes raskere rundt sammen med mobile avdelinger.
Hotchkiss sine ingeniører, Laurence A Benèt og Henri A. Merciè, hadde jobbet med en ny modell siden 1903. Denne fikk modellbetegnelse Hotchkiss Portative M/1909 i Frankrike. I USA ble våpenet tatt i bruk Benèt Merciè Machine Rifle. I Norge ble våpenet kalt Let mitraljøse M/11.
Den nye modellen var en forenkling av M/98 med en annerledes låsing. Mens M/98 var sammensatt av 38 deler, mens M/11 hadde kun 25 deler. Begge er gasstrykkladere. M/98 låser ved at sluttstykket tvinges i låsing av gasstempelet, mens M/11 låser ved at sluttstykket glir inn i en låsemutter. Sluttstykke og låsemutter har brutte gjenger som griper i hverandre. Ladeskinnen for M/11 settes inn med patronene ned i motsetning til M/98 der skinnen mates med patronene opp.
Forsvarsdepartementet bestemte 15. februar 1908 at det skulle gjennomføres forsøk med Hotchkiss mitraljøsen i kaliber 6,5x55 mm. KV måtte på bakgrunn av dette fremskaffe tegninger av pipe, kammer og sikte for 6,5mm karabin. I tilegg måtte tilhørende skytetabeller fremskaffes. Dette ble sendt til Hotchkiss slik at et prøvevåpen kunne klargjøres.
Instruks for prøvene var klar i mars 1908, der man skulle benytte skyteavstander på 200, 400 og 600 meter. Det skulle gjennomføres praktiske og taktiske prøver med saltøy for å finne ut om våpenet var håndterbart etter varmskyting.
12-13. oktober 1908 ble prøvene gjennomført ved KV ved hjelp av KVs faste skytter som foretok innskyting og presisjonsskyting, samt ved hjalp av Benèt og medhjelperen Lausanne som foretok masse- og hurtigskyting. Rapporten mitraljøsekommisjonen skrev fra testen forteller at låseringen hadde røket flere ganger. Tennstempelet hadde lett for å bli utbrent i tuppen, mest sannsynlig pga lekkasje fra ammunisjonens tennhetter. Ut over dette var det få ankepunkter.
KVs direktør Maximilian Paaske mente den nye mitraljøsen var overlegen M/98 i enkelhet og egnethet for produksjon. Det ble anslått at man kunne lage 2-3 M/11 mitraljøser for prisen av en M/98. Ildhastigheten for M/11 var imidlertid bare 50-60% av M/98 siden M/11 brukte stive ladeskinner med bare 30 skudd, mens M/98 brukte bøyelige bånd med 100 skudd. M/11 hadde bare en fjerdedel av vekten til M/98 og var dermed mer egnet for hurtig forflytning.
I juni 1909 var Hotchkiss klare til å sende en komplett kavalerimitraljøse i kaliber 6,5x55 med reservepipe, reservedeler og verktøy til Norge. 7. juli beordres Hovedarsenalet å sende to kavalerimitraljøser til KV for montering av sikter for 6,5x55 mm. Våpnene skulle brukes til videre prøver ved kavaleriet og ved infanteriets skyteskole. De nye prøvene ble avholdt på 800, 1400 og 2000 meter.
Forhandlingene med Hotchkiss medførte at det ble akseptert en tilbud med patentavgift på 400,- kr for de 50 første mitraljøsene, 300.- kr for de 100 neste og 200,- kr for de 150 neste. Etter 300 kunne KV produsere våpen uten å betale patentavgift. KV beregnet prisen for en mitraljøse til 600,- pluss patentavgift.
Det ble bestilt en modellmitraljøse fra Hotchkiss for å gjøre produksjonen ved KV enklere. Den første bestillingen fra Forsvarsdepartementet til KV kom 14. februar 1911 og var på 25 våpen. Disse ble levert sommeren 1912. 12. desember 2013 kom bestilling på ytterligere 25 våpen. Marinen bestilte også et lite antall våpen med spesialfeste for montering av skipsaffutasje på torpedobåter.
Tidlig i 1914 ble det besluttet at det ikke skulle produseres flere M/11 før man hadde avklart om Madsen skulle antas. Totalt ble det produsert 54 våpen i tillegg til prøvevåpenet fra Hotchkiss. Marinens våpen hadde serienummer 2,3,29 og 30.
I 1914 fikk KV bestilling på 17 000 ladeskinner til M/11. Det ble også laget transportkasser for oppbevaring av 10 ladeskinner etter Hotchkiss modell.
M/11 finnes i våpenrullene helt fram til 1930-tallet, men var aldri noe stor suksess. M/11 ble blant annet brukt på minesveiperen Nordhav II under krigen.
I tyskernes katalog Kennblätter Fremden Geräts under krigen fikk dette våpenet navnet 6,5mm IMG 101(n), 6,5 mm leichtes Machinengewehr 101 (n) norw m/11.
Kassens venstre side er merket med kronet K, 6,5 m/m HOTCHKISS og H7 merke. På en egen linje under: LET MITR. Nederst finnes kontrollmerke, f.eks HF for Haakon Finne. Kassens høyre side er merket med No <serienummer>, samt produksjonsår.
- Beskrivelse av Hotchkiss's 6,5mm lette mitraljøse, Grøndahl & Søns Boktrykkeri, 1913
- Norske mitraljøser og maskingeværer, Tom Flatby og Folke Myrvang, ISBN 978-82-303-1122-6, side: 83-103
- Skytevåpen benyttet av Forsvaret etter 1859, Forsvaret, ISBN 978-82-91218-63-2, side: 346
Foto: - - Norsk Bergverksmuseum - Serienummer: 5.
Foto: - - Norsk Bergverksmuseum - Serienummer: 5.
Foto: - - Norsk Bergverksmuseum - Serienummer: 5.
Foto: - - Norsk Bergverksmuseum - Serienummer: 5.
Foto: FMU - Askild Antonsen - Hotchkiss M/11 produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk.
Foto: FMU - Askild Antonsen
Foto: www.forgottenweapons.com - Public Domain - Amerikanere med sin M/1909 Benet Mercier som tilsvarer den norske Hotchkiss M/11. Den norske M/11 har annet baksikte. Den franske betegnelsen var Hotchkiss Portative M/1909.
Foto: www.digitaltmuseum.no - Askild Antonsen - Serienummer: 20. - Tofot for Hotckkiss M/11
Foto: www.digitaltmuseum.no - Askild Antonsen - Serienummer: 5. - Tilbehørs- og reservedelsveske for Hotchkiss M/11
Foto: www.digitaltmuseum.no - Askild Antonsen - Serienummer: 5. - Tilbehørs- og reservedelsveske for Hotchkiss M/11
Foto: www.digitaltmuseum.no - Askild Antonsen - Serienummer: 5. - Tilbehørs- og reservedelsveske for Hotchkiss M/11
Foto: www.digitaltmuseum.no - Askild Antonsen - Til høyre på bildet: 30 skudds skinne i stål for M/11 med patroner i kaliber 6,5x55 mm. Øvrige er for M/98.