Stormpanservogn - NM135

./guns/kanon/bilder/Kanon-Kongsberg-Rheinmetall-NM135-Stormpanservogn-1.jpg

Foto: www.wikipedia.no - Wolfmann - NM135 Stormpanservogn med 20 mm Rh-202 automatkanon levert av Kongsberg Våpenfabrikk.

Modell og produksjon

Type

Stormpanservogn

Produsent

Hägglunds Vehicle/Kongsberg Våpenfabrikk

Konstruktør

HFK/Hägglunds Vehicle/Kongsberg Våpenfabrikk

Kunde

Forsvaret

Modell

NM135

Kaliber

20x139 mm

Produksjonsperiode

-1981

Antall produsert

Tekniske Data

Mekanisme

Gassdrevet

Rørlengde

2002 mm

Antall Rifler

Riflestigning

6 grader

Totallengde

261 mm

Totalvekt

83 kg

Beskrivelse

Hærens Forsyningskommando (HFK), Kongsberg Våpenfabrikk (KV) og svenske Hägglunds Vehicle inngikk et utviklingssamarbeid for leveranse av NM135 stormpanservogner. M113A1 vogner ble påmontert tårn fra Hägglunds og utstyrt med våpen levert fra Kongsberg Våpenfabrikk. 39 panservogner ble anskaffet fra USA for formålet i 1976. De 53 ferdige vognene ble levert i 1981.

Hovedvåpenet var en ikke-stabilisert Rheinmetall Mk 20 Rh-202 20 mm kanon montert til høyre i tårnet. Kanonen benyttet 20x139 mm ammunisjon som ble avfyrt med en skuddhastighet rundt 900 skudd pr minutt. En slik montering av kanonen var mulig på grunn av en patentert «vridkompensator» og medførte at tårnet ble veldig kompakt.

Tårnet var også utstyrt med en Rheinmetall MG3 7,62x51 NATO mm koaksialt over 20 mm kanonen. Mitraljøsen hadde en skuddtakt på 1000-1300 skudd pr min. Bak i tårnet var det montert en 71 mm LYRAN bombekaster for utskyting av lysgranater. Denne kunne også skyte ut spreng og røykgranater. Vognen var utstyrt med seks utskytingsrør for røykgranater.

Tårnet var kontrollert med håndkraft. Det var en roterende spake for høyderetting, og en spake for retting i side. For ekstra rask sideretting kunne skytteren kople inn et utvekslingsgir ved hjelp av en fotpedal. Våpnene ble avfyrt elektromekanisk. Avfyringskontrollen satt på spaken for høyderetting, to fjærbelastede knapper, hvor skytteren kunne velge mellom kanon eller mitraljøse. Skulle man oppleve feil på strømforsyningen i vogna, hadde skytter fortsatt mulighet til å skyte med kanonen ved hjelp av et mekanisk avtrekk plassert på gulvet, såkalt fotavtrekk. Siktet ga en forstørrelse på 15x, men hadde ingen nattkapasitet eller termisk kapasitet. Kontrollpanel for røykkastere var montert på veggen foran skytter, mens bryter for LYRAN var montert ved vognkommandørens (VK) plass.

Bak i vogna finner man stridsrommet, som på en vanlig M113, hvor det var tiltenkt plass til et fotlag på åtte infanterister. Strengt tatt var det ikke var plass til åtte mann klar til strid med utstyr og våpen. Her satt PV-gjengen, tre mann, MG-gjengen, tre mann, nestlagføreren og reserve vognkommandør – som tok over som vognkommandør på vogna, når fotlaget satt av. Da gikk altså vognkommandøren over i en lagførerrolle på bakken, og vogna kunne operere uavhengig av fotlaget. Oppsettingsplan for fotlaget kan være ulik fra vogn til vogn, alt etter troppsjefs ønsker eller gjeldende Krigsoppsettingsplan (KOP).

Merking

Kilder