Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12. - Denne kanonen ble bestilt av Rheinische og levert til Norge i 1911 til bruk i våre Bergartilleribatterier. 4 identiske kanoner ble bestilt fra Kongsberg Våpenfabrikk i 1924.Bergkanon M/24 er et rørrekylskyts med veskebrems og fjærfremfører. Kanonen har vangelavett med svansrør. Kanonrøret er fremstilt etter Erhrhardts pressmetode av massivt nikkelstål. Røret består av et firkantet bakstykke og et langt svakt konisk forparti som går over i en munningsforsterkning. Røret har 28 høyrevridde rifler med stigning fra 4,1 til 7 grader. Bakstykket er en horisontal kilemekanisme av Ehrhardts type.

I overlavetten er vuggen med veskebrems og fjærfremfører. Veskebremsen er fylt med 1 del vann og 2 deler glyserin. Fjærfremføreren består av to like store spiralfjærer. Initialspenningen er 120 kg som ved største rekyl øker til ca 350-380 kg. Rekyllengden reguleres automatisk slik at den blir kortere ved høy elevasjon. Normal rekyl ved horisontal stilling er ca 850 mm, og ved maksimal elevasjon ca 300-350 mm.

Underlavetten dannes av to parallelle sidevegger (vanger) som holdes sammen av et forbindelsesstykke. Forbindelsesstykket har prossøye samt en liten fast spade. Det er påsatt beslag for feste av løsdrag for å kunne trekke den som en kjerre. Til forbindelsesstykket festes svansen som er et stålrør med liten fast spade bak, samt en større omleggbar spade. Den lille spaden brukes på hardt underlag som frossen mark og fjell. Håndspiken er festet bak på svanserøret. Haubitsen kan skytes både med og uten påsatt svansrør. Uten svansrør kan man skyte på elevasjoner som er 3 grader større enn med.

Hjulene er av ask med 12 eiker og hel hjulring av stål. Skjoldet består av over-, midt- og underskjold. Skjoldet er 4,5 mm tykt og veier ca 83 kg. Det kan motstå spisskuler på 300 meter. I tillegg hadde man et temperingsskjold man satte på siden av kanonen som beskyttelse for mannskapet som håndterte ammunisjonen.

Side og høyderettingsmekanismene betjenes på venstre side. Siderettingen er konstruert etter et tysk prinsipp der overlavetten svingte om en pivottapp. Siktemidlene er festet på venstre side. De består i hovedsak av oppsatsarm, oppsats og panoramakikkert(Goerz). Oppsatsstangen er buet og skråstilt slik at sideavvik reguleres automatisk opp til 3700 m. Her finnes også avstandsinndeling. Oppsatsen har kollimatørsikte, libelle og kikkertanordning.

Kanonen ble ladet med enhetspatron opprinnelig bare med brisantgranatkardesk. Hylsen var av presset stål og enhetsladningen veide ca 0,2 kg. Granaten veide 5,4 kg. Dette gav en utgangshastighet 350 m/s som gav en maks skyteavstand på 6300 m.

Senere ble det innført brisantgranat og granatkardeske. Med dette økte granatvekten til 6,5 kg. Et nytt ladningssystem ble innført 3 ladninger med 1 som største ladning. Dette gav en utgangshastighet på 315 m/s og største skyteavstand på 6900 m.

Det ble levert 12 kanoner fra Rheinische i Tyskland i 1911/1912, til bruk i våre Bergartilleribatterier. Disse hadde serienummer 1-12. I 1914 ble det bestilt ytterligere 18 kanoner fra Rheinische. Disse ble ikke levert før på våren 1919, og hadde serienummer 13-30. I 1924 ble ytterligere 4 kanoner bestilt fra Kongsberg Våpenfabrikk. Disse 4 ble levert i 1925 og hadde serienummer 31-34. Artilleriet hadde med dette tilsammen 34 slike skyts. Skytsene ble fordelt til bergartillerioppsetningen og fungerte som hovedskyts i 1940 for Bergartilleribataljon nr 1 og 2.

Kanonen er merket med "7.5 cm. L/17 M.1925" bak på mekanismen. Toppen av mekanismen er merket med kronet K og serienummer.

• Norsk Artilleritidskrift - Skyts i Felt- og Bergartilleriet 1814-1940, Maj Eirik Davidsen, ISSN 0029-1854
• Kongsberg Vaabenfabrik - Kanonavdelingen 1917-1932, Fotoalbum til Major Schjold

Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12.


Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12.


Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12.


Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12. - Toppen av mekanismen er bl.a. merket Rheinische og Nr 12.


Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - Serienummer: 4. - Denne kanonen ble bestilt av Rheinische og levert til Norge i 1911 til bruk i våre Bergartilleribatterier.


Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - Serienummer: 4.


Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - Serienummer: 4.


Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - Serienummer: 4.


Foto: - - Major Bård Borthen, FMU - Serienummer: 31. - Dette er en av de 4 produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Den står i dag på Setermoen.


Foto: - - Major Bård Borthen, FMU - Serienummer: 32. - Dette er en av de 4 produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Den står i dag på Trandum.


Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 32. - Kanonhjul klar for restaurering.


Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 32. - Lasker til felgene er klar for montering med klammer.


Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 32. - De restaurerte hjulene på plass på kanonen igjen.


Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 32. - Merking bak på mekanismen.


Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 32. - Toppen av mekanismen er merket med serienummer og kronet K (skimtes over serienummeret).


Foto: - - Major Bård Borthen, FMU - Serienummer: 34. - Dette er en av de 4 produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Den står i dag ved Urskog Fort.


Foto: - - Major Bård Borthen, FMU - Serienummer: 34. - Dette er en av de 4 produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Den står i dag ved Urskog Fort.