Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - Berghaubits L/18,7 M/23 fotografert ved Kongsberg Våpenfabrikk. Kanonen er fortsatt umalt og uten merking.Berghabits M/23 er et rørrekylskyts med veskebrems og fjærfremfører. Den har vangelavett med svansrør. Kanonrøret er 18,7 kaliber langt og fremstilt av massivt nikkelstål. Det består av et firkantet bakstykke, og et langt, svakt konisk forparti som går over i en munningsforsterkning. Røret har 28 høyrevredne rifler med stigning fra 5 til 10 grader. Bakstykket er en horisontal kilemekanisme.

I overlavetten er vuggen med veskebrems og fjærfremfører. Veskebremsen er fylt med 1 del vann og 2 deler glyserin. Fjærfremføreren består av to like store spiralfjærer. Rekyllengden reguleres automatisk slik at den blir kortere ved høy elevasjon. Største rekyl ved horisontal stilling er 900 mm, og minste rekyl ved maksimal elevasjon er 500 mm.

Underlavetten dannes av to parallelle sidevegger (vanger) som holdes sammen av et forbindelsesstykke. Forbindelsesstykket har prossøye samt en liten fast spade. Det er påsatt beslag for feste av løsdrag for å kunne trekke den som en kjerre. Til forbindelsesstykket festes svansen som er et stålrør med liten fast spade bak, samt en større omleggbar spade. Den lille spaden brukes på hardt underlag som frossen mark og fjell. Håndspiken er festet bak på svanserøret. Haubitsen kan skytes både med og uten påsatt svansrør. Uten svansrør kan man skyte på elevasjoner som er 5 grader større enn med. Under kjøring fjernes normalt svansrøret.

Hjulene er av ask med 12 eiker og hel hjulring av stål. Skjoldet var opprinnelig 3 delt der den øverste delen var bakover over kanonen. Denne ble senere og skjoldet bestod da av et sammenleggbart overskjold og et underskjold.

Side og høyderettingsmekanismene betjenes på venstre side. Siderettningen skjedde opprinnelig etter et tysk prinsipp der overlavetten svingte om en pivottapp. Senere ble dette endret til et fransk system som fungerer ved at lavetten glir på hjulakselen med spaden som omdreiningspunkt. Siktemidlene er festet på venstre side. De består i hovedsak av oppsatsarm, avstandstrommel og oppsatshode med kollimatørsikte, libelleanordning og kikkertholder for panoramakikkert av Goerz system. På avstandstrommelen er det inndeling for 4 ladninger. Senere ble dette endret til 5.

Kanonen ble ladet med enhetspatron med brisantgranat og granatkardesk. Hylsen var av messing og inneholdt opprinnelig 4 normalladninger med 1 som største ladning. Ladningsvekten var 280 gram som ga en utgangshastighet på 330 m/sek og skyteavstand på maksimalt 7200 meter. I 1928 la man til en overladning merket 0 som gav en ladningsvekt på 340 gram. Dette medførte en økning i utgangshastighet opp til 388 m/s og 8500 som maksimal skyteavstand.

Det ble levert 4 stk av disse som ble nummerert fra 2-5. Rør nummer 1 ble sprengt under prøver i 1919. Skytsene var ferdige 26 november 1926 og ble satt på lager i Hovedarsenalet. Først i 1934 ble de fordelt til 7. Bergbatteri.

Mekanismens topp er merket Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K samt serienummer. Mekanismens bakkant er merket med "7.5 cm L/18.7 M 1922".

• Norsk Artilleritidskrift - Skyts i Felt- og Bergartilleriet 1814-1940, Maj Eirik Davidsen, ISSN 0029-1854
• Kongsberg Vaabenfabrik - Kanonavdelingen 1917-1932, Fotoalbum til Major Schjold

Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - Berghaubits L/18,7 M/23 fotografert ved Kongsberg Våpenfabrikk. Her er skjoldet fjernet.


Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - M/23 på Gardermoen i 1926. Soldaten nærmest kamera har Krag-Jørgensen M/1912 med ettermontert forsterkningsbånd.


Foto: Kongsberg Våpenfabrikk - Ronny Øvland - M/23 fotografert utenfor KV ferdig oppsatt med vogn.


Foto: - - Major Bård Borthen, FMU - Serienummer: 4.


Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 4. - Mekanismens topp er merket Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K samt serienummer "Nr. 4".


Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 4. - Mekanismens bakkant er merket med "7.5 cm L/18.7 M 1922".