Infanterigevær M/1785 er en mindre forbedring av infanterigevær M/1774. Geværet er tegnet av general H.W. von Huth. M/1785 skiller seg fra forgjengeren ved at bajonettholdefjæren er fjernet og nesebeslaget er helt lukket i framkant. Den innvendige delen av underbeslaget har også en annen utforming.

Skjeftet har ikke kinnstøtte eller utskjæringer. Det er laget av bøk som er brunbeiset. Kolbekappen har en ombrett frem over kolberyggen. Kolbekappen er festet til kolben med to skruer med store støthoder. Pipen er rund og glattløpet. Geværet har fire rørken. Alle beslag er i messing. Underbeslaget er 15 cm langt og har en integrert stoppeknast for ladestokken plassert i forkant. Siktekornet er halvmåneformet og baksiktet er et filt sikteskur i svansskruebladet. Ladestokken har sylindrisk form som for infanterigevær M/1774. Stokken er 105 cm lang, 1,3 cm i diameter ved endene og avtar ned mot 1 cm på midten. Stokken har et gjenget hull i den ene enden for feste av krasser.

Akershus Arsenal hadde i 1818 registrert 249 infanterigeværer M/1785 ved Rustkammeret.

Infanterigevær M/1785 ble bygget om fra flintlås til perkusjonslås etter bestemmelsene av 1841. Etter omgjøringen fikk geværet ny modellbetegnelse M/1785/1841. Endringene inkluderte fjerning av flintlåshane, fengpanne samt ildstål med pannedekkel og fjær. Ny slaghane ble montert med en tilhørende sikringshane. En tennkloss med pistong ble loddet over fenghullet i pipen. Noen av våpnene fikk nye bjørkeskjefter som ble brun- eller sortbeiset.

Infanterigevær M/1785/1841 ble bygget om til tappgevær ved Kongsberg Våpenfabrikk etter bestemmelsene av 1851. Etter omgjøringen fikk geværet ny modellbetegnelse M/1785/1841/51. Geværpipene ble riflet opp til kaliber 15 lødig, og en tapp ble montert bakerst i løpet. Nytt vinkellamellsikte ble innført som baksikte og nytt forsikte ble montert. Pipen ble brunert. Fronten av ladestokken ble endret til bruk av spisskule. Våpnene fikk også ny krasser og kulefres. . Noen av våpnene fikk nye bjørkeskjefter som ble brun- eller sortbeiset. På enkelte våpen er bakre rembøyle flyttet til inn på selve avtrekkerbøylen.

Merkingen varierer fra våpen til våpen.

• Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 978-82-90867-42-8, side: 188, 270, 271