Rifle - M/1711/1851 Tappstusser, lang (250)

./guns/forandring/bilder/Tappstusser-Kongsberg-M1711-1851-Lang-2591-1.jpg

Foto: Forsvarsmuseet - Forsvarsmuseet - Serienummer: 2591. - M/1711/1851 Tappstusser lang forandret ved Kongsberg Våpenfabrikk (FMU.001741).

Modell og produksjon

Type

Rifle

Produsent

Zella Mehlis og Kongsberg Våpenfabrikk

Konstruktør

Zella Mehlis, Tyskland

Kunde

Hæren (jegere)

Modell

M/1711/1851 Tappstusser, lang (250)

Approbert

3. mars 1851

Kaliber

15 lødig (17,8 mm)

Produksjonsperiode

1863-1865

Antall produsert

Ukjent andel av 213 lange og korte rifler

Serienummer

Innenfor ca 2323-2973.

Observerte eksemplarer

Klikk her

Tekniske Data

Mekanisme

Perkusjonslås, tapp

Totallengde

1140 mm

Siktelinje

535 mm

Pipelengde

750 mm

Pipediameter v/munning

29 mm

Antall rifler

Rifling

Høyre

Riflestigning

1:1430

Vekt

4300 gram

Skjefte

Brunbeiset valnøtt eller brunbeiset bjørk

Sikte

Vinlellamellsikte og åpent korn.

Utstyr

Sabelbajonett M/1851

Beskrivelse

Kongsberg Våpenfabrikk begynte å endre eldre våpen fra flintlås til perkusjonslås i 1841. Omgjøring av geværer ble prioritert. Riflene fra 1711 var i dårlig forfatning og ble midlertidig kassert. Så sent som i 1863-65 ble riflene revurdert brukbare våpen gjort om til perkusjonstenning og tappstusserne M/1851 uten å gå veien om 1841-omgjøringen. M/1711/1851 ble approbert 3. mars 1851.

Riflens lengde er 1140 mm uten bajonett og 1800 mm med bajonett. Vekten er 4,3 kg uten bajonett og 5,1 kg med bajonett.

Pipen er 753 mm lang og åttekantet. Tykkelsen ved munningen er 29 mm og ved kammerenden 33 mm. Den minste tykkelse har den 300 mm fra munningen hvor den målet 24 mm. Pipen har siktekorn i messing. Det er høyest i forkant og står på en plate som er innfelt i pipen. Geværet har vinkellamellsikte. Fra pipens kammerende til siktet er det 180 mm. Viserlinjen er 535 mm. Fremme på høyre side er det to klakker for feste av bajonetten. På undersiden er det et øre med hull for rembøyleskruen. Lengre bak er det to stiftører for feste av pipen til skjeftet. Løpet har 5 høyrevridde rifler med en omdreining på ca 1430 mm. Pipen er brunert. Den har fått ny svansskrue med tapp. Skruen er 16 mm lang og har 6 gjenger. Tappen er 33 mm lang med en spiss ende på 8 mm i diameter. Svansskruebladet er bredere bak enn fremme. Det er 50 mm langt og tvert avskåret bak.

Kappe, bøylebeslag, sideblikk, rørken og nesebeslag er av jern. De er pent utformet. Kappen er hæl og en 185 mm langt ombrett over kolbenakken. Den er festet med en skrue ved tåen og en på nakken.

Bøylebeslaget er 320 mm langt. Flikens ender er bladformet. På bøylens underside er det 2 langsgående renner. Til den fremre flik er det festet en bremsefjør for ladestokken. Fliken er festet til skjeftet med en stift igjennom bøylefoten. Den har rektangulært tverrsnitt og er festet til fliken med en gjenget tapp. Den bakre flik er festet med en skrue.

Den fremre rembøyle er festet til øret på pipen 80 mm fra munningen. Den bakre rembøyle er festet til fremre kant av avtrekkerbøylen.

Sideblikket er 157 mm langt og har form som en drage. Riflen har tre sylindriske rørken. De er festet til skjeftet med en stift.

Nesebeslaget er 40 mm langt og er lukket i framkant.

Underbeslaget er 87 mm langt. Midtpartiet er rektangulært, mens det fremre parti er smalere og avrundet fremme. Bakpartiet er bladformet.

Låsblikket er 160 mm langt. Den fremre del er plan med brukne kanter, den bakre delen er svakt hvelvet. Låsen er omgjort fra flintlås til perkusjonslås. Ved omgjøringen har låsen fått ny nuss, stang og studdel. Da fangpannen ble fjernet ved omgjøringen beholdt man fengpannestolpen som ble loddet til blikket. Den bakre låsblikkskrue er gjenget gjennom stolpen og inn i blikket. Det er ikke forsterkningsknast ved hullet for den bakre låsblikkskrue.

Skjeftet er brunbeiset valnøtt. Bakskjeftet 389 mm langt. Forskjeftet rekker frem til et par mm bak pipeenden. Kolben har kinntre og på høyre side leddik med skyvelokk. Opprinnelig må leddiken ha rommet kuletang, kuletrekker, krasser og kruttmål, men er gjort mindre med en innlimt trekloss. Den gir da bare plass for kombinert kulefreser og visker. Skjeftet er pent skåret rundt lås, sideblikk og svansskrueblad samt på forskjeftet og kinntreet. På kolbehalsen er det festet et tomskilt med Fredrik 4s speilmonogram. Bak kolbenesen er den en messingskrue som viser øyets avstand fra siktet når det skal benyttes for avstandsbedømmelse. Mange rifler ble nymontert/omskjeftet i forbindelse med endringen på Kongsberg Våpenfabrikk. De fikk nye bjørkeskjefter uten skjæringer og tomskilt. Sideblikket og kolbekappens ombrett ble ofte avkortet. Skjeftene ble vanligvis brunbeiset.

Ladestokken er 750 mm lang og konisk. I den tykke enden er det et hode med uttakning for kulespissen, og i den tynne enden er det gjenger for den kombinerte kulefreser og visker.

Merking

Merkingen på disse gamle geværene kan variere fra eksemplar til eksemplar. Et eksempel på merking av M/1711/1851 lang (FMU.001741):

Pipens overside er merket med en stilisert E som er kontrollmerket til Magnus Engelschiøn (merkekatalogen nr. 225). Pipens høyre side er merket med stilisert L 1 som er kontrollmerket til Jens Landmark i forbindelse med 1. gangs trykkskytingskontroll (merkekatalogen nr. 340), samt en stilisert J som er kontrollmerket til Christian Gotlieb Jacobsen (merkekatalogen nr. 1075). Pipens venstre side er merket med en stilisert L som er kontrollmerket til Jens Landmark (merkekatalogen nr. 339), bokstaven V (merkekatalogen nr. 2022). Pipens underside er merket med bokstavene CK fra Zella Mehlis (merkekatalogen nr. 607), og filermerket LV som antas å tilhøre Lars Winger (merkekatalogen nr. 1467), bokstaven S (merkekatalogen nr. 1855)

Tennklossen er merket med en stilisert L som er kontrollmerket til Jens Landmark (merkekatalogen nr. 339), Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K (merkekatalogen nr. 1275).

Siktet er merket med en stilisert L som er kontrollmerket til Jens Landmark (merkekatalogen nr. 339), samt en stilisert J som er kontrollmerket til Christian Gotlieb Jacobsen (merkekatalogen nr. 295).

Låsblikket er merket med K uten krone (merkekatalogen nr. 1184), samt filermerket SFT (merkekatalogen nr. 1876).

Kilder

Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 978-82-90867-42-8, side: 250-251
Hærmuseets Årbok 1960 - Den Norske Hærs Håndskytevåpen Del II, Hærmuseet, side: 221-224 og 358-359
Hærmuseet, Merkekatalogen 1960, Hærmuseet

Flere bilder