I 1851 ble det bestemt at de gamle 16 lødige munnladningsgeværene skulle rifles opp og forsynes med en tapp etter den franske artillerikaptein Thouvenins system.
Under arbeidet med å forandre de eldre 16 lødige munnladningsgeværene til tapprifler, viste det seg at noen av geværene var tynnslitte eller hadde feil ved munningen. Pipene på disse ble avkortet til 763mm og opprifflet. De fikk 5 rifler med en omdreining på ca 1350mm. Tykkelsen ved munningen etter avkortningen er 23mm. Pipen ble samtidig brunert. Ladestokken ble avkortet til 770mm. Skjeftet ble avkortet og rekker ut til 10mm bak munningen. Det fikk nytt nesebeslag. Geværet har nå 3 rørken. Rembøylene er som tidligere.
Forandringen til Thouvenins system innebar at løpet fikk 5 høyrevridde rifler. Til enden av svansskruen(støtbunnen) ble det fastgjenget en 23mm lang og 8mm tykk tapp med spiss ende.
Geværet fikk samtidig nye siktemidler. Det ble satt på et lavt messingkorn på en klakk som ble loddet til pipen. Geværet hadde opprinnelig ikke baksikte, men fikk nå et vinkellamellsikte. Siktet var konstruert av Jens Landmark og approbert i 1854. Siktet har en kort og en lang arm. På toppen av den korte armen er det et sikteskur for 300 alen. På den lange armen er det spalter for avstandene 400 og 500 alen. På toppen er det sikteskur for 600 alen. Siktet er montert på en plate som er innfelt i siktefoten, og denne er loddet til pipen.
Lamellsiktet kan også brukes for avstandsbedømmelse. Når det ble siktet mot en mann i stående stilling, skulle man bruke den spalten i siktet der hele mannen kunne sees. Under avstandsbedømmelse måtte øyet være 12 tommer (376mm) bak siktet. Denne avstanden er merket med en messingskrue på kolben. Viserlinjens lengde er 780mm.
Til disse geværene ble det benyttet en spisskule med 17,5mm diameter. Dette er den samme som ble benyttet til det senere 18 lødige kammerladningsgevær M/1855.
Ladestokken fikk påsveist et hode i den tykke enden. En uttakning i hodet sikret at kulespissen ble liggende sentralt i løpet. Kruttet ble tømt ned i løpet, kulen ble deretter ført ned med ladestokken. Når kulens bakende traff tappen, ble den gitt noen støt med ladestokken slik at den vred seg ut i bakkant og fylt rillene.
Geværets lengde etter avkortingen er 1170mm og vekten etter omgjøringen er 4,1kg.
Man kjenner ikke approbasjonsdatoen til denne modellen, men bestemmelsen blir nevnt i forbindelse med en beskrivelse fra Kongsberg Våpenfabrikk til generalfelttøymesteren. Der står det at enkelte av de såkalte Kongsberggeværer som var under opprifling hadde så tynne løp eller feil ved munningen slik at de måtte kasseres om de ikke kunne nedkortes. Forslaget om å korte disse ned ble bifalt av generalfelttøymesteren 18. juli 1860.
Merkingen på disse gamle geværene kan variere fra eksemplar til eksemplar.
Et eksempel på merking av M/1774/1841/60:
Pipens overside er merket med en stilisert E som er Magnus Engelschiøn sitt merke(merkekatalog nr.220). Pipens høyre side er merket med stilisert E 1 som er Magnus Engelschiøn sitt merke i forbindelse med 1. gangs trykkskyting (merkekatalogen nr.228). Pipens venstre side er merket med en stilisert E som er Magnus Engelschiøn sitt merke(merkekatalog nr.220), en stilisert G som er Maximilian Gran sitt merke (merkekatalog nr.255), samt filermerket OH som antas å tilhøre Olaus Hahn eller Ole Hoen (merkekatalogen nr.1661). Pipens underside er merket med bokstavene HR som antas å tilhøre Halvor Rud (merkekatalogen nr. 2017).
Tennklossen er merket med Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K, en stilisert E som er Magnus Engelschiøn sitt merke(merkekatalog nr.220), samt en stilisert G som er Maximilian Gran sitt merke (merkekatalog nr.255).
Låsblikkets ytterside er merket med en stilisert G som er Maximilian Gran sitt merke (merkekatalog nr.255), samt bokstavene KK (merkekatalog nr. 1353). Låsblikkets innside er merket med et passerlignende merke fra Kronborg (merkekatalogen nr.929).