Uten bajonettfeste |
Ved kong Christian IVs hærordning av 18. januar 1628 ble det opprettet en såkalt borgerværn i de større byene. Borgerværn var en forpliktelse byborgerskapet hadde til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen.
I Norge var det alt i middelalderen blitt en plikt for alle våpenføre menn i byen å holde våpen og delta i byens forsvar. I spissen for borgervæpningen stod en såkalt Stadshauptmann og mannskapet var sammensatt av håndverkere og kjøpmenn med 50 år som øvre aldersgrense. Borgervern ble avskaffet ved lov av 28. mai 1881.
Under forandring av flintlåsmuskettene til perkusjonering ved KV i 1842 ble en rekke våpen midlertidig kassert og lagt til side inntil det ble tatt en nærmere beslutning om dem. I slutten av 1850 årene kom det bestemmelser for hva som skulle gjøres med de midlertidige kasserte våpen. En del av de 16 lødige som ikke ble riflet opp, ble avkortet og forandret til borgervæpningsgeværer.
Avbildede borgevæpningsgevær er basert på M/1774 Infanteri flintlås muskett som i 1841 ble modernisert til perkusjon på Kongsberg. I slutten av 1850 årene ble pipen nedkortet, gitt nytt siktekorn og skjeftet ble tilskåret fremme for å gi plass til ladestokk og nesebeslag. Ladestokk ble avkortet til samme lengde som pipen. Musketten har nå kun 3 rørken.
Merkingen på disse gamle muskettene kan variere fra eksemplar til eksemplar.
Avbildede muskett har brunert pipe og er merket med kronet K på tennklossen. Enkel K på toppen av løpet og sereinummer på svanseskrue bladet.
Låsen er merket med kronet K og serienummer. Stokken er merket med serienummer framfor låsen.
Det antas at ladestokken kan være en avkortet 1774/1841 type (sylindrisk med hull gjenget for montering av verktøy i den ene enden).