M/1789/1841 er et glattløpet skarpskyttergevær med perkusjonsmekanisme basert på M/1789 skarpskyttergevær med flintlåsmekanisme.

M/1789 geværets lengde uten bajonett er 1400mm og med ladestokken innsatt som bajonett 1845mm. Vekten uten bajonett er 4,85kg.

Pipen er rund og 1015mm lang. Tykkelsen ved munningen er 21mm og ved kammerenden 32mm. Siktekornet er halvmåneformet og laget i messing. Undersiden av pipen har fire ører og en meget solid hylse for ladestokkbajonetten. Det fremre øre er et firkantet dobbeltøre hvor det fremre rørken er festet til pipen. De andre ørene er halvrunde. Øre nummer to forfra fester bajonettholdefjære, øre nummer tre har hull for rembøyleskruen og nummer fire er stiftøre som fester pipe til skjefte. Ladestokkhylsen er 12mm lang. De to fremre mm av hylsen måler 12mm i diameter, mens hullet bakenfor målet 11mm. Forkant av hylsen er 563mm bak pipemunningen.

Fenghullet er boret loddrett på kjernelinjen og munner ut rett foran svansskureenden. Bajonettholdefjæren er en skjeformet bladfjær hvor bladet vender bakover.

Svansskruen er 19mm lang med 6 gjenger. Bladet er 57mm langt, jevnbredt med avrundet ende. Det har frihull for krysskruen.

Geværet har stangsikte montert på skjeftet bak svansskruebladet. Siktet består av en 39mm lang firkantet stang med 7mm tverrsnitt. På toppen av stangen er det et 20mm bredt visir med sikteskur. Siktet kan løftes og senkes for innstillingen av siktehøyde i en messinghylse som er innfelt i skjeftet. Stangens bakside har gradering for siktehøyden. Et spor i hylsen og en stoppeknast i enden av stangen forhindrer at siktet kan trekkes helt ut.

Kappe, bøylebeslag, sideblikk, rørken og nesebeslag er av messing. Kappen er av solid messingplate med 120mm langt ombrett om kolbenakken. Bakplaten er festet med to solide skruer med store støthoder. Ombrettet er festet med en mindre skrue.

Bøylebeslaget er 270mm langt. Den bakre flik er festet med tre skruer. Mellom de to bakre skruene sitter rembøylen. Den fremre flik er festet med en stift igjennom bøylefoten. Denne er av jern og har rektangulært tverrsnitt. Den er festet til fliken med en gjenget tapp.

Sideblikket er 145mm langt. Den fremre ende med hull for låsblikkskruen er svinget litt oppover. Den bakre ende er mer spiss. Skruehullene er utboret for skruehodene.

Geværet har tre store og solide rørken. De to fremre er svakt trompetformet. Det bakre er sylindrisk. I fremre rørken er det en uttakning for bajonettholdefjæren, og fremre del av bakre rørken omslutter ladestokkhylsen. Rørknene er festet til skjeftet med to stifter. Det fremre rørken er festet til pipen med en stift. Nesebeslaget er lukket i fremkant og festet til skjeftet med en stift fra siden.

Underbeslaget er 115mm langt og jevnbredt. I den fremre enden er det en uttagning for bøylefoten. Den bakre enden er tvert avskåret. Bak uttakningen for bøylefoten er det en klakk med gjengehull for krysskruen. På midten av beslaget et en avlang åpning for avtrekkeren og lengre bak hull for en treskrue. Denne fester også bøylebeslagets bakre flik.

Låsblikket er 170mm langt. Den fremre delen er flat med brukkne kanter, den bakre delen er svakt hvelvet. På innersiden er det forsterkningsknaster ved hullene for låsblikkskruene.

Skjeftet er av bøk og brunbeiset. Bakskjeftet er 380mm langt og forskjeftet rekker frem til 85mm bak munningen. Kolben har kinntre og det er skåret for lås og sideblikk.

Ladestokken er 1022mm langt. Det har tre partier. Det partiet som fungerer som bajonett er 456mm langt. Midtpartiet er 163mm langt, og det tredje ladestokkpartiet er 403mm langt. Bajonetten har trekantet tverrsnitt. De to bakre partier er sylindriske med 12mm tverrsnitt. I den ene enden av midtpartiet som vender mot bajonetten er det en anslagsflate for den før nevnte 2mm lange utdreining i ladestokkhylsens fremre kant. I enden av ladestokken er det gjengehull for krasserens gjengede tapp.

I Norge ble disse geværene benyttet av våre skiløpere.

De fleste av M/1789 geværene ble forandret til perkusjonstenning etter bestemmelsene av 1841. Omgjøringen fra M/1789 til M/1789/1841 skarpksyttergevær bestod i at fengpanne, ildstål med pannedeksel, fjær og skrue ble fjernet. Skruehullene i låsblikket ble plugget igjen. Flintehanen ble erstattet med en slaghane. Låsen fikk påsatt sikringshake. I noen tilfeller ble studdelen byttet ut med en egen modell fra Kongsberg Våpenfabrikk.

En tennkloss med pistong ble gjenget til pipen og loddet fast. I låsblikket ble det gjort en halvrund uttakning for tennklossen.

Skjeftet ble svartmalt og pipen ble brunert.

Geværets vekt etter omgjøringen er 4,64kg.

Merkingen på disse gamle geværene kan variere fra eksemplar til eksemplar.

Et eksempel på merking av M/1789/1841:

Pipen er merket med filermerke IIK som antas å tilhøre Johannes Jensen Kjeldsaas (merkekatalog nr.993), bokstavene IR fra Kronborg (merkekatalog nr. 1043), bokstavene ML fra Kronborg (merkekatalog nr.1520), bokstaven W fra Kronborg (merkekatalog nr. 2093), et passer merke fra Kronborg (merkekatalog nr.2290), samt en stjerne fra Kronborg (merkekatalog nr.2318).

Tennklossen er merket med en stilisert G som er kontrollmerket til Maximilian Gran (merkekatalog nr.246), samt Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K (merkekatalog nr. 1250).

Låsblikket er merket med filermerke SFT (merkekatalog nr.1875).

Bøylebeslaget er merket med bokstaven V fra Kronborg (merkekatalog nr.2034).

• Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 978-82-90867-42-8, side: 278
• Hærmuseets Årbok 1960 - Den Norske Hærs Håndskytevåpen Del II, Hærmuseet, side: 174
• Hærmuseet, Merkekatalogen 1960, Hærmuseet