Døllebajonett M/1746 |
Hæren og Marinen gjorde forsøk med perkusjon på geværene i 1830-årene. I 1841 vedtok Hæren å bygge om eldre geværer til perkusjon. M/1746 er den eldste geværmodellen som ble omgjort. Ombyggingen ble approbert 12. februar 1841.
M/1746/1841 Infanterigevær er produsert med utgangspunkt i M/1746 Infanterigevær som hadde glatt løp og flintlås. M/1746 Infanterigevær er 1450 mm langt uten bajonett, og 1950 mm med bajonett. Bajonetten veier ca 500 gram. Pipen er rund. Ved kammerenden er det neddreiet 2 riller og 250 mm foran kammerenden er det 4 smale riller. Pipen har halvmåneformet siktekorn av messing. Geværet har ikke baksikte. Pipens underside har bajonettknast og 6 ører. 5 av disse er stiftører for feste av skjeftet. Det sjette har hull for rembøyleskruen.
Fenghullet er boret på skrå forover. Svansskruen er 16 mm lang og har 6-7 gjenger. Svansskruebladet er 55 mm langt og bredere bak enn fremme. Enden er tvert avskåret.
Kappen, bøylebeslag, sideblikk og rørken er av messing. Kappen er laget av en messingplate og er uten hæl. Den er 135 mm inkludert delen som er brettet over nakken. Bakplaten er festet med to solide skruer med støthoder. Ombrettet på nakken er festet med en mindre skrue.
Bøylebeslaget har knoppformede ender og er 310 mm langt. Den bakre fliken er festet med 2 skruer, mens den fremste er festet med en stift igjennom bøylefoten og skjeftet. Bøylefoten er av jern med T-formet tverrsnitt, og er festet til beslaget med en gjenget tapp. Den fungerer også som støtfanger for ladestokken. Den bakre rembøylen er festet til fremre kant av avtrekkerbøylen.
Sideblikket er 150 mm langt. Partiet mellom skruehullene er 115 mm og formet som en omvendt S. Det bakre partiet er svakt S formet.
Geværet har 3 røkner. Det fremre er trompetformet, de to bakerste er sylinderformet og har bremsefjær for ladestokken. De er festet med to stifter. Det fremre rørken er bare festet til skjeftet. De to bakre er festet til skjeftet og pipen.
Underbeslaget er 75 mm langt, avrundet fremme og spisst bak.
Låsblikket er 180 mm langt. Det er avrundet framme og ender i en tunge bak. Den framre del er flat med brukkne kanter. Den bakre del er svakt hvelvet. På innersiden er det forsterkningsknaster ved gjengehullene for låseblikkskruene. Låsen har studdel og solid nuss og stang.
Skjeftet er av lysbeiset bøk. Bakskjeftet er 394 mm langt. Forskjeftet stopper 90 mm fra munningen. Et 12 mm bredt messingbånd er festet rundt skjeftenesen. Skjeftet er skåret rundt lås og sideblikk.
Ladestokken er av stål og er 1045 mm lang. Den har en knapp i den tykke enden. I den tynne enden er det gjenger for krasseren.
Ved slutten av 1700-tallet ble en del av disse geværene avkortet og brukt som eksersergeværer for skiløpere. Etter bestemmelsene av 1841 ble de fleste av de gjenværende forandret til perkusjonstenning og fikk modellbetegnelse M/1746/1841 Infanterigevær. En del ble også avkortet til Borgervæpningsgeværer og fikk modellbetegnelse M/1748/1841 Borgervæpningsgevær.
Omgjøringen fra M/1746 til M/1746/1841 Infanterigevær bestod i at fengpanne, ildstål med pannedeksel, fjær og skrue ble fjernet. Skruehullene i låsblikket ble plugget igjen. Flintehanen ble erstattet med en slaghane. Låsen fikk påsatt sikringshake. I noen tilfeller ble studdelen byttet ut med en egen modell fra Kongsberg Våpenfabrikk.
En tennkloss med pistong ble gjenget til pipen og loddet fast. I låsblikket ble det gjort en halvrund uttakning for tennklossen.
Skjeftet ble svartmalt og pipen ble brunert.
Geværets vekt var 4,52 kg etter omgjøringen.
Døllebajonett M/1746 passer til dette våpenet.
Merkingen på disse gamle geværene kan variere fra eksemplar til eksemplar. Et eksempel på merking av M/1746/1841:
Pipens overside er merket med Kongsberg Våpenfabrikk sin K uten krone (merkekatalog nr. 1166). Pipens venstre, høyre side ved tennklossen og på tennklossen finnes Jens Landmarks kontrollmerke (merkekatalog nr. 336). Pipens underside er merket med en W, som antas å være fra Kronborg (merkekatalog nr. 2086).
Svansskruen er merket med CI, som er Rustmeste Christian Gotlieb Jacobsen ved KV (merkekatalog nr. 102).
Låsblikket er merket med filermerket til en av Engebret Eriksen, Engebret Evensen eller Emanuel Egebom (merkekatalog nr. 674), samt LP (merkekatalog nr. 1446) som antas å være et merke fra Kronborg. Sideblikket er merket med A (merkekatalog nr. 410) som antas å være fra Kronborg , samt IP (merkekatalog nr. 1021) som antas å være filermerket til Johannes Piihl eller Ingebreth Pedersen. Spissrørkenet er merket med ES (merkekatalog nr. 702).