27. februar 1801 ble det approbert en ombygging av den dansk-norske jegerhirschfängeren M/1788 og M/1791 slik at de kunne benyttes som bajonett for jegerriflene. Hirschfängeren ble i forbindelse med dette påsatt en festeanordning i stål slik at de kunne festes i en hylse montert på jegerriflen. På denne måten kunne den benyttes både som sidevåpen og som bajonett. Jegerhirschfängerne ble produsert ved Fredriksverk i Danmark og ble påsatt festeanordning for bruk som bajonett på samme sted. Bajonetten ble bestilt i 3 omganger fra Fredriksverk. 1000 stk ble bestilt i 1801, deretter 3500 stk i 1803 og til slutt 6000 stk i 1810.
Hirschfängerens feste er av messing hvor parerstangen er flat og kantet med en parerknapp på enden. Parerstangen går vinkelrett over i håndbøylen, som er festet til knappen med en jernskrue. Knappen er utformet som et stilisert løvehode. Grepet er viklet med tvinnet eller flettet messingtråd og avsluttes nedentil med et messingbånd. Under grepet er det montert en festeanordning av stål slik at bajonetten kan festes på geværet. Klingen er rett og enegget. De bajonettene som er ombygginger av M/1791 har spinklere klinge, som er tveegget mot spissen og som kan forekomme med rester av dekor. Balgen er av lær med festeknapp messing for montering til bajonettaske.
Kombinasjon av sidenvåpen og bajonett viste seg å være lite fellykket. Som bajonett ble den for tung, og som sidevåpen så kom bajonettfestet i veien. I 1830 ble derfor festeanordningen på hirschfängerbajonetten fjernet igjen, og de ble tatt i bruk som sidevåpen for underoffiserer i Infanteriet fra 1835.
Klingen kan være merket med korslagt hammer og sigd innrammet i et skjold med fyrstekrone over, eller bokstaven F med kongekrone over. Dette er Fredriksverk sitt gamle og nye fabrikkmerke. Klingen kan også være helt uten merking. Ombygginger av M/1791 med rester av dekor kommer av at de er gamle M/1750 rytterpallasker som er bygget om til hirschfängere. Enkelte bajonetter har avdelingsmerking på parerstangen.