Kårdebajonett - Forsøk til Jarmann (Nørregård)

./guns/bajonett/bilder/Blank-Forsoek-Kongsberg-Noerregaard-Jarmann-1546-1.JPG

Foto: www.kvf.no - Jon Steinsnes - Serienummer: 1546. - Nørregårds forsøksbajonett for Jarmann gevær.

Modell og produksjon

Type

Kårdebajonett

Produsent

Kongsberg Våpenfabrikk

Kunde

Modell

Forsøk til Jarmann (Nørregård)

Produksjonsperiode

1881-1882

Antall produsert

Serienummer

Diverse eller umerket

Tekniske Data

Klingelengde

500 mm

Vekt

304 gram

Beskrivelse

I mars 1881 fikk kaptein Krag og kaptein Petersen i oppgave å komme med forslag til sikte og bajonett for Jarmann geværet. I februar 1882 sendte de sitt forslag til konstruksjonskommisjonen. Forslaget var å innføre en kort knivbajonett, noe som avvek fra datidens lange sabelbajonetter. Konstruksjonskommisjonen foreslo derfor å sette sammen en komite ledet av en infanterioffiser slik at infanteriet selv kunne vurdere egnetheten i forhold til taktikk og bruk. Armekommandoen bestemte at dette skulle behandles av den permanente geværkommisjon forsterket med to offiserer fra infanteriet.

I desember 1882 uttalte den permanente geværkommisjon seg etter å ha fått tilsendt hele 9 forskjellige forslag til bajonettmodeller. Disse var fra KV nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 20 og 21, samt to der den ene trolig hadde nummer 17. Den norsk-svenske geværkomiteen hadde generelt uttalt at bajonetten ikke burde veie mer enn ca. 320 gram. Krag og Petersen hadde anbefalt knivbajonett nr 17 med en klinge på 20 cm og grep omtrent som sabelbajonetten. Knivbajonetten hadde stålbalg.

Det var forskjellige oppfatninger i kommisjonen på hva som var best egnet. Magnus, Hiort og Petersen var enige med anbefaling av knivbajonett, men foreslo bajonett nr. 20 som var noe lettere enn nr. 17. De mente bruk av bajonett bare hadde en moralsk betydning i kamp og vektla annen praktisk nytte av bajonetten. Beichmann og Bang foreslo bajonett nr. 1 som hadde en klinge med trekantet tverrsnitt. Den hadde en fast lengde på 21 cm og veide bare 118 gram. Den var ment å være fast montert på geværet noe som fjernet behov for balg, samt problemet med at ballistikken ble endret når bajonetten ble tatt av og på. Kaptein Nørregård hevdet at bajonetten fortsatt kunne ha verdi som støtvåpen i kamp. Han anbefalte derfor bajonett nr. 5 som var en kårdebajonett med hulslepet firkantet klinge med 50 cm lengde. Til tross for den store lengden var vekten bare ca 304 gram. Kårdebajonetten kunne festes til geværet på samme måte som knivbajonetten.

På bakgrunn av uenigheten ønsket kommisjonen å få utarbeidet to nye bajonettmodeller. Den ene var en kårdebajonett (nr. 2) med 500 mm klingelengde og lærbalg. Den andre var en dolkbajonett (også nr. 2) med 450 mm klingelengde og stålbalg. Det ble anbefalt troppeprøver med begge modellene.

Sommeren 1883 ble det gitt ordre om at KV skulle fremstille 101 prøvebajonetter. 48 av disse skulle være knivbajonetter etter forslagsmodell 21. De resterende 53 skulle være dolkebajonetter etter forslagsmodell nr. 2. Prøvebajonettene hadde forskjellige balger av lær/stål for å se hva som var mest hensiktsmessig. Prøvene ble gjennomført ved det norske Jegerkorps senhøstes 1883 til vinteren 1884. I 1885 ble det fastslått at ingen av disse var fullt ut tilfredsstillende. Det var generelt stor motstand mot knivbajonetter og dolkebajonetten var for svakt konstruert. Isteden ble det anbefalt fortsatte prøver med en modifisert kårdebajonett.

Det ble framstilt 48 kårdebajonetter med lærbalg. Denne skulle være i henhold til prøvebajonett K.2.B, men skulle ha grepets kavler festet med skruer og nedfelte muttere. 24 av bajonettene hadde lengde på 45 cm og skulle ha forsterkede parerstenger av stål. De øvrige skulle ha opprinnelig lengde på 50 cm. Bajonettene ble ferdige i oktober 1885 og ble utlevert til det norske Jegerkorps for fortsatte prøver. Denne gangen var avdelingens rapport positiv. Geværkommisjonen ville likevel ikke anbefale kårdebajonetten for approbasjon. Ytterligere 24 kårdebajonetter med forsterket parerstang ble fremstilt for prøver ved skyteskolen i Fredrikstad. Bajonettene ble nå nummerert til de geværene det fulgte. Eksempelvis på 6000-6100-tallet.

Kårdebajonett med klingelengde 50 cm og lærbalg ble approbert som midlertidig modell 20. desember 1886 av Forsvarsdepartementet. En arbeidsmodell til bruk ved KV ble approbert av Generalfelttøymesteren den 4. februar 1887. Denne bajonetten var av modell som kårdebajonett nr. 2 som var blitt utprøvd, men hadde noe bredere parerstang og noe forsterket klinge.

På grunn av mange runder med forslag og utprøvinger ved avdelinger eksisterer det i dag flere varianter av Jarmann bajonettene blant samlere og museer.

Merking

Merkingen varierer fra umerket til merking med kronet K og serienummer.

Kilder