Foto: www.kvf.no - Ronny Øvland - NM52 drivpatron. Lot: 3-RA-70I 1956 anskaffet Norge 50 000 skarpe ENERGA granater fra MECAR i Belgia. Granaten ble brukt for Garand, Mauser M/98kF1 og senere for AG3. Granaten ble satt på et granatutskytningsrør på våpenets munning, og ble skutt ut ved hjelp av en drivpatron. Utgangshastigheten var 75 m/s og maksimal rekkevidde var 550 m. Den praktiske rekkevidden var imidlertid ikke mer enn 200 m.

For AG3 ble det ikke brukt et eget utskytningsrør. Her ble granaten tredd rett inn på flammedemperen. I tillegg ble det montert en fikseringsring på pipa som holdt granaten på plass. Det ble utviklet et granatsikte i oransje plast som ble klemt inn på AG3en forsikte. Med dette siktet montert fungerte granatkroppen som forsikte på samme måte som for MECAR rutskytningsrørene for Garand og Mauser.

Raufoss Ammunisjonsfabrikker utviklet en egen drivpatron NM52 med stjernelukket metallhylse forseglet med grønn voks. Disse ble pakket i vanlige 20 skuddsesker der patronene lå i to plastpølser med 10 skudd og enkeltvis i separate plastposer. Av en eller annen grunn ble ikke patronen pakket sammen med granaten, men levert i egne 20 skudds esker på lik linje med all annen norsk 7,62 mm NATO-ammunisjon.

Utskyting av ENERGA granater fra AG3 viste seg å gi mye kraftigere rekyl enn ved utskyting fra Garand og M/98kF1. Praksisen ble derfor etter hvert å sette kolben i bakken og bruke AG3 nærmest som en bombekaster. Det ble satt hvite streker på reima for å markere ulike elevasjonsvinkler. Kolben ble satt i bakken mens skytteren satte foten på det riktige merket på reima som dermed ga riktig vinkel på våpenet. Det opprinnelige plastsiktet ble sløyfet. Det viste seg at utskyting av ENERGA granater fra AG3 ga uforholdsmessig stor slitasje på våpenet i form av sprukne kolber. Bruk av geværgranater ble derfor stanset en gang rundt 1980.

De skarpe ENERGA granatene kom i kasser av 50 granater. Til Norge ble det kjøpt inn 5000 ammunisjonsbokser for to granater med bærereim. Detonatorene og brannrørene le levert separat. Detonatorene ble pakket 100 i hver eske med 20 esker i samme emballasje, til sammen 2000 i hver kasse. Brannrørene ble pakket i trekasser med 25 brannrør i hver. 5 kasser ble pakket i en ny kasse med 125 brannrør i hver.

Før bruk måtte detonator og brannrør monteres. Detonatoren ble montert i en brønn bak på granaten, etter at halerøret var skrudd av. Gjengene på halerøret måtte påføres en tetningsmasse for å gjøre granaten vanntett. Foran på granaten var det et hull for brannrøret dekket av en plasthette og et metallokk gjenget inn i granatkroppen. Beskyttelseshetten kunne fjernes for hånd, mens lokket måtte skrus ut med en mynt eller lignende. Brannrøret ble montert med en tetningsmasse og beskyttelseshetten ble satt tilbake på brannrøret. Fem mann brukte 8 timer på å klargjøre 300 granater til bruk.

• AG3 - trofast tjener i Forsvaret gjennom femti år, Askild Antonsen, ISBN 978-82-993143-4-3, side: 141
• Årbok NVS 2017, Askild Antonsen og Tom Ødemark, ISBN 978-82-90867-38-1, side: 22-30
• Cartridge Cases, Per Arne Andersen, Vidar Andresen, Trond Strømstad, side: 181

Foto: www.kvf.no - Ronny Øvland - NM52 drivpatron. Lot: 3-RA-70


Foto: www.kvf.no - Ronny Øvland - NM52 drivpatron. Lot: 3-RA-70


Foto: www.kvf.no - R. W. - Eske for NM52 drivpatroner fra Raufoss i kaliber 7,62x51 NATO. Lot: 1-RA-70


Foto: www.kvf.no - R. W. - NM52 drivpatroner fra Raufoss i kaliber 7,62x51 NATO. Lot: 1-RA-70