Norge bestilte i 1899 16 stk. M/1898 L/31.3 Scheider-Canet kanoner i kaliber 75 mm som ble levert høsten samme år. 8. juli 1901 ble det opprettet kontrakt om leveranse av 132 stk. M/1901 L/31 Rheinische feltkanoner, også disse i kaliber 75mm.

I mellomkrigstiden ble det igangsatt nasjonal produksjon av kanonmodeller i samme kaliber ved Kongsberg Våpenfabrikk (bl.a. M/23, M/24 og M/27).

Sammen med de første kanonene ble det bestilt ammunisjon fra utlandet. Det ble imidlertid tidlig besluttet at produksjonen av artilleriammunisjon måtte foregå nasjonalt. Dette gjaldt både hylser, tennskruer, krutt, granater og brannrør. Det ble igangsatt produksjon av kanonhylser ved Rødfos Patronfabrik allerede i 1902 ved hjelp av innkjøpte maskiner fra Tyskland.

Kongsberg Våpenfabrikk fikk i 1903 i oppdrag å produsere 1500 stk granatkardesker klar for laborering. Råemnene ble skaffet fra firmaet All & Søn. Prosjektilene ble levert fra KV til en pris på kr 7,27 pr. stk. Granatproduksjonen ble senere overført til Christiania Staalverk.

Granatkardesken har en bøssing med tynne vegger som er forsynt med et brannrør i spissen. Bøssingen er fylt med et stort antall kuler. Brannrøret har tidsinnstilling slik at den får granaten til å sprenge i luften etter en viss flyvetid eller ved anslag i målet. Når granaten sprenger, vil bøssingen åpne seg og kulene spres ut i målområdet. Dette gjorde den godt egnet mot personell, over skyttergraver og mot luftmål.

Brisantgranaten har en relativ tynn bøssing fylt med en stor sprengladning. Også denne er forsynt med et brannrør som sprenger granaten etter en viss tid eller ved anslag. Sprengladningen kunne være rent eksploderende eller tilsatt et brennende stoff. Når granaten sprenger, vil bøssingen deles opp i en mengde store og små mengder fragmenter i målet.

Granatene som vises her er anskaffet til norsk bruk fra diverse norske og utenlandske produsenter.