Patronen ble utviklet av den norsk-svenske kommisjonen i november 1893. Utgangspunktet var at man ønsket et mindre kaliber enn 10,15 mm som hadde vært brukt før. Dette for å gi en bedre og flatere kulebane, og for at soldatene skulle kunne ha med seg mer ammunisjon. I perioden like før århundreskiftet antok mange land relativt finkalibrede repetergeværer med våpenmagasin. Kalibrene som ble valgt ellers i Europa var stort sett fra 7,5 mm til 8 mm. Testingen i Norge startet med kaliberet, hvor det viste seg at 6,5 mm ga best resultater, deretter så man på hylse og hylselengde, og endte da opp med en 55 mm lang hylse. Prosjektilet som ble brukt til å begynne med, ble kalt for B-prosjektil, og var en 10,1 grams kule med rund spiss. Andre land gikk over til spissere og lettere kuler for å gi flatere kulebane og høyere utgangshastighet, og i 1925 ble en 9 grams spiss kule, det såkalte D-prosjektilet, approbert i forsvaret. Selv om lignende kuler er i bruk til konkurranseskyting også i våre dager, har det kommet et vell av andre kuler for å gi bedre presisjon, høyere utgangshastighet og flatere kulebane.