I begynnelsen av 1880 årene ble 10,15x61R patronen tatt i bruk i Jarmann geværet. Patronen ble derfor senere alminnelig kjent som Jarmann patronen. Patronen ble approbert i 1881.

De første patronene hadde papirviklet blyprosjektil og sortkruttladning. Hylsene hadde sentertenning og der ble i begynnelsen eksperimentert både med boxer og berdan hetter før man endelig valgte berdansystemet.

I slutten av 1880 årene kom det røyksvake kruttet i bruk samtidig som mantlede kuler ble vanlig. Det ble eksperimentert med flere typer materialer, men man valgte til slutt stål. Kulene vikk flat spiss for å kunne brukes i rørmagasin.

Siden patronene etter hvert fikk stor rekkevidde og ble dyre i produksjon, ble det nødvendig å lage en rimeligere variant med for kortere avstander. To forskjellige patroner ble laget for Jarmann geværet. Begge hadde rundt blyprosjektil. Den ene hadde vanlig hylse, mens den andre hadde vanlig hylse med ring rundt hylsehalsen.

Løspatroner var gjenstand for diskusjon og stadige forandringer. Det ble foreslått en løspatron med brun trepropp. Det ble levert løspatroner fra firmaet Deutsche Metallpatronenfabrik Lorenz i Karlsruhe i Tyskland. Det ble også laget patroner lukket med kork, samt til slutt en rekke varianter med umalt trepropp.

Ekserserpatroner ble laget i en variant med blyprosjektil. Det ble foreslått en type med svart trekule. Det ble laget tre varianter med rød trepropp. En type hadde fire langsgående riller på hylsen, en annen hadde seks lange og seks korte riller, mens en tredje hadde seks langsgående riller samt en ring rundt hylsehalsen.

Patronene ble laget ved Hovedarsenalets Laboratorium med komponenter fra Hovedarsenalet og Skaars kruttverk. Rundt 1899 ble maskinene for fremstilling av 10,15mm patroner overført til Rødfos, og produksjonen av patroner for Hotchkiss mitraljøse M1899 kom i gang i 1900.

Kilder:

• Nordisk Våpenforum, Norske militærpatroner, Vidar Andresen, nr 2-1985, side 34-35
• Håndvåpenammunisjon gjennom 90 år – 1896-1986, Vidar Andresen
• Norske Militærgeværer etter 1867 , Karl Egil Hanevik , ISBN 82-993143-1-3 , side: 56-57