Karabin - M/1906 Krag

./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Krag-M1906-913-1.jpg

Foto: www.kvf.no - S. Rudnå - Serienummer: 913.

Modell og produksjon

Type

Karabin

Produsent

Kongsberg Våpenfabrikk

Konstruktør

Ole Herman Johannes Krag og Erik Jørgensen

Kunde

Private (Guttekarbin)

Modell

M/1906 Krag

Kaliber

6,5x55 mm

Produksjonsperiode

1906-1919

Antall produsert

3321

Serienummer

1-3321

Produksjon pr år

Klikk her

Tekniske Data

Mekanisme

Bolt

Magasinkapasitet

Totallengde

995 mm

Siktelinje

400 mm

Pipelengde

520 mm

Pipediameter v/munning

15 mm

Antall rifler

Rifling

Venstre

Riflestigning

1:200

Vekt

3400 gram

Skjefte

Valnøtt

Sikte

Bueklaff, åpent 100-2200 m

Utstyr

Ammunisjon 6,5x55

Beskrivelse

I 1902 foreslo Skytterstyret til Stortinget at skyteopplæring skulle innføres i skolene. Hensikten var å forbedre og utvikle skyteferdighetene hos den vernepliktige ungdom. Stortingsproposisjon 57 (1906/07) ble utarbeidet og inkluderte anbefaling om at gymnastikk skulle innføres som tvunget fag ved folkeskolene. Forberedende skyteøvelser skulle innføres for de eldste klassene som en avveksling i gymnastikken, enten ved salongskyting eller ved skyting med redusert ladning. Det skulle benyttes i snitt ca. 3 timer pr uke, eller minimum 36 timer i året til dette.

Forslaget førte til mye debatt. Skolevesenet var i hovedsak positive, mens mange i sosialistiske partier og i datidens fredsbevegelse var sterkt kritiske. I 1907 vedtok Stortinget med 88 mot 28 stemmer at skoleskyting for gutter skulle iverksettes. I vedtaket ble det bestemt at kun 12-15 timer i året skulle benyttes til skyting. Fra 1908 ble det årlig bevilget ca. 10 000 kr til opplæringen.

Allerede tidlig i 1906 ble Generalfelttøymesteren pålagt å starte produksjonen av 200 karabiner til gutteskytterlag. Samtidig ble Kongsberg Våpenfabrikk pålagt å produsere en modellkarabin. Modellkarabinen ble approbert av Forsvarsdepartementet 2. juni 1906. Departementet aksepterte KVs forslag om å benytte deler og skjefter som ikke hadde blitt akseptert fra produksjonen av de militære geværene for å holde prisen nede. Forutsetningen var at delene skulle være fullt ut brukbare. KV sendte sin kostnadsberegning 19. juni 1906. En reglementert M/1895 karabin med tilhørende utstyr kostet på dette tidspunktet 48,00 kr. M/1906 ble kostnadsberegnet til 43,80 kr. Det ble gjort følgende fratrekk for M/1906: rem, munningshette, pussesnor, oljeflaske, ½ skjefte, overtre, reglementert skrujern. I stedet ble det foreslått å levere med Remington skrujern som fabrikken hadde liggende.

Utgangspunktet for Gruttekarabin M/1906 var karabin M/1895. Låskassen var lik, men det var installert støttefjær for avtrekket. I tillegg var hevarmen nedoverbøyd. M/1906 fikk også M/1895 karabinens nedoverbøyd magasinavstenger og avrundet sikring. Guttekarabinen hadde ikke overtre eller fals for overtre i forkant av låskassen.

Pipe og siktemidler var lik med M/1895 med unntak av at siktestolen var avrundet i bakkant siden geværet ikke skulle ha overtre. Siktestol for gevær ble benyttet etter nødvendige modifikasjoner for prosjektilbane tilpasset karabinpipe.

Kolben var forkortet ca. 3 cm med rett avsaging. En flat, avrundet stålplate på ca. 2 mm fungerte som forenklet kolbekappe. Kappen var festet med to skruer. Remhempene var svært små og spinkle. Det fremre båndet hadde remhempen på undersiden i form av en bøyd ståltråd. En tilsvarende ståltråd festet med en liten blikkplate og to skruer fungerte som bakre remhempe. Disse forenklingene var nok gjort for å holde prisen nede, samtidig som man nok ikke regnet med at karabinene ville bli båret i rem av brukerne.

Gjennom årene produksjonen foregikk ble det gjort noen mindre endringer som endring i løpets koning foran kammeret (fra ca. 1912), overgang til sandblåste mekanisme deler som for geværene, og endret plassering av skruene i kolbekappen (fra ca. 1912).

Mot slutten av 20-tallet begynte KV å omgjøre guttekarabiner til kaliber .22. Det ble påsatt karabinpiper med eksentrisk kammer slik at tennstempelet slo mot kraven av .22 patronen, og utdrageren kunne få tak i hylsen. Kun mindre endringer på utdrageren og tennstempelet var nødvendig. Siktene ble ikke endret, og KV anbefalte å stille de originale siktene for 6,5x55 mm på 500 m for å treffe på 15 m med kaliber .22. De nye pipene fikk nummer iht det aktuelle våpenet.

Merking

M/1906 fikk en egen nummerserie som startet på 1 i 1906. Nummerserien ble avsluttet i 1919 med serienummer 3321. Låskassene ble på vanlig måte stemplet med KVs kronede K, samt produksjonsår for kassen. Siden karabinene bare var utlånt til skolene, så var de fortsatt statens eiendom. Dette er årsaken til at disse ikke ble merket med løvestempel for å markere salg til sivile. Det er heller ikke løvemerking på hevarmen. Det finnes likevel enkelte karabiner som i ettertid har fått løvestempel i forbindelse med salg fra Hovedarsenalet.

Alle karabiner fra 1906-1907 er har kontrollmerket til Bjarne Cranner. Karabiner fra 1912, 1914 og 1915 har kontrollmerket til Haakon Finne. Karabiner fra 1919 finnes med Haakon Finne, Knut Kvaal og Halvdan Alstad. Dette kan tyde på at enkelte karabiner ikke er kontrollert før langt ut på 30-tallet. I 1933 fantes det hele 280 karabiner på lager. Etter salg var gjennomført fantes det fortsatt 39 gamle karabiner og 139 nye karabiner ved KVs lager i 1938.

Karabiner som er omgjort til kaliber .22 ved bytte av pipe på KV har vanligvis kontrollmerket til Erling Tobiesen, Johan Jørgen Schwartz eller Halvdan Alstad. De nye pipene fikk påført serienummer i.ht. våpenet.

Kilder