H.M. Kongen bestemte i 1851 at det skulle iverksettes prøver med karabin for Kavaleriet. Samme år leverte Kongsberg Våpenfabrikk 12 kammerladningskarabiner til Felttøymesterekspedisjonen. Armekommandoen satte i gang avdelingsprøver med disse ved Oplandske Jægercorps og Den Gevorbne Eskadron. Avdelingene skulle uttale seg om hvor hensiktsmessige karabinene var som ryttervåpen.
Rapporten etter prøvene viste skepsis fra kavaleristene til den nye våpentypen. De mente karabinen ville hindre bevegelsene til rytteren. Når karabinen ble båret i rem ville den slite på uniformen og trykke hesten. Karabinen var for tung og hadde for kort pipe. Det ble også stilt spørsmålstegn med karabinens rekkevidde sammenlignet med infanteristenes gevær.
Våpnene ble etter dette sendt til Konstruksjonskommisjonen for videre prøver. En vesentlig avklaring som måtte tas var om våpenet skulle brukes til hest eller til fots. Det ble foreslått å redusere kaliberet og gjøre pipen lengre for å redusere vekten og øke rekkevidden.
Pr. i dag eksisterer det bare ett eksemplar M/1851. De 11 andre gikk tapt under paleebrannen i mai 1942.
Kammerladningskarabinen er i hovedsak lik geværene, men har buesikte noe man ellers bare finner på en av kammerladningsmodellene for Marinen.
Alle større deler er merket med serienummer. Toppen av kammerhuset foran er merket med kronet K og Jens Landmark sitt kontrollmerke JL. Bak kammeret er produksjonsår 1851 og serienummer stemplet inn. Venstre side av kassen er merket med Landmarks merke. På samme sted finnes filermerket IIS som antas å være Jacob Johansen Skøyen som var våpenarbeider ved Kongsberg Våpenfabrikk når forsøkskarabinene ble laget. Skruer og tilsvarende skruehull i kassen er nummerert.