Ammunisjon 10,15x61R |
Mitraljøsekommisjonen av 31. januar 1896 gjennomførte prøver med Maxim mitraljøse, mens kommisjonen av 29. september 1897 gjennomførte prøver med Hotchkiss mitraljøse. Begge våpen viste seg å være omtrent like gode med tanke på ildhastighet og regulering av denne, treffsikkerhet, innskytings- og spredningsevne, samt enkelhet ved betjeningen.
Hotchkiss mitraljøsen ble vurdert til å være bedre når det gjaldt mekanismens soliditet og enkelthet. Det var lettere å finne årsaken til og rette på funksjoneringsfeil. Hotchkiss mitraljøsen trengte ikke vannbeholder for avkjøling. Den veide 22 kg mot Maxim sine vekter på 28 kg uten vann og 31 kg med vann. Hotchkiss mitraljøsen kostet 2900 kr med reservedeler, mot Maxims 4000 kr uten reservedeler. Hotchkiss mitraljøsen lå også stødigere under skyting.
Erfaringene fra prøvene medførte at Norge antok Hotchkiss mitraljøsen i 1898 som M/98. Det ble valgt å bruke kaliber 10,15x61R som er det samme som ble brukt i Jarmanngeværet.
Felttøymesteren fikk fullmakt til å inngå kontrakt med Hotchkiss om leveranse av 14 mitraljøser. Bestillingen ble sendt 14. januar 1898. I august samme år var oberstløyntnant Otto Linthoe klar for besiktigelse og kontroll av de åtte første våpnene. Dette tok lengre tid enn forventet da det oppstod problemer. Det største problemet var knyttet til ammunisjonen som var levert fra Gevelot. Hettene løsnet under avfyring og falt ned i mekanismen med påfølgende forkilning. Dette ble løst ved at støtbunnen ble endret slik at hetten ble nittet fast ved avfyring. Dette medførte at mitraljøsen fungerte bedre, men ikke helt perfekt.
Etter mange hundre skudd med hver mitraljøse kunne Linthoe sette sitt kontrollmerke på seks forskjellige steder på hver av de åtte mitraljøsene. De ble da levert med reservepipe, trefot og rekvisittkasse. Det ble levert total 26 våpen direkte fra Frankrike. De franske våpnene fikk serienummer 1-26 (nr 22 ble ikke levert). Prøvemitraljøsen hadde nr 76 eller 79.
I juni 1899 mente man at behovet for mitraljøser i kaliber 10,15 mm var dekket. De 5 siste våpnene ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk og levert i perioden juli-oktober 1899. Disse fikk serienummer 30-34. Etter dette ble kaliberet endret til 6,5x55 mm.
Våpenet var opprinnelig tiltenkt Festningsartilleriet og endte opp som luftvernmitraljøser. I 1932 var 26 av disse rulleført i Det Faste Luftforsvar. Alle 31 var rulleført i 1937. En del av disse ble trolig brukt i 1940.
Kassens venstre side er merket med kronet K, 10,15 m/m HOTCHKISS og H7 merke. Kassens høyre side er merket med No <serienummer>, samt produksjonsår. Nederst finnes kontrollmerke, f.eks HF for Haakon Finne. Sikringsfløyens to posisjoner mer merket FYR og SIKRING på kassens høyre side.