Luftvernkanon - L/45 M/32

./guns/kanon/bilder/Kanon-Kongsberg-M32-L45-6-1.JPG
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 6. - 7,5 cm luftvernkanon M/32 ved Forsvarsmuseet.



Modell og produksjon

Type................................ Luftvernkanon
Produsent........................ Kongsberg VĂĽpenfabrikk
Konstruktør..................... Kaptein Sverre Selmer og Kaptein M R Hagen
Kunde.............................. Luftvernregimentet
Modell.............................. L/45 M/32
Kaliber............................. 75 mm
Produksjonsperiode.......... 1932-1938
Antall produsert................ 16


Tekniske Data

Mekanisme....................... Horisontal Kilemekanisme
Løpslengde....................... 45 cal (3375 mm)
Antall Rifler....................... 28
Maks Rekyllengde.............. 1000 mm
Min Elevasjon.................... 0 grader
Max Elevasjon................... 85 grader
Retning............................. +/-180 grader
Totalvekt.......................... Skuddstilling: 1990 kg, Kjørestilling: 2440 kg
Prosjektilvekt.................... 6,5 kg
Vo.................................... Øvelsesammunisjon: 500 m/s, Stridsammunisjon: 750 m/s
Max Rekkevidde................. Horisontalt: 15000 m, Vertikalt: 9700 m


Beskrivelse

Kanonkonstruktør i Feltartilleriet, kaptein Selmer og kanonkonstruktør i Festningsartilleriet, kaptein M R Hagen konstruerte denne kanonen. Arbeidet var ferdig i 1932, og kanonen fikk betegnelsen ”7,5cm luftvernkanon M/32”. Kanonen ble satt i produksjon ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1932. En kanon var til prøve ved Luftvernregimentet fra 1934. 8 kanoner ble offisielt overlevert fra Kongsberg Våpenfabrikk til Luftvernregimentet i 1936. Bilde av disse kanonene utenfor KV vises nedenfor. Kanonene ble tatt i bruk ved rekruttskolen i Stavern samme år.

Kanonen var mobil og ble transportert pĂĽ en tralle med to hjul. Den hadde trearmet underlavett og meget lav profil. De tre lavettarmene var festet til en lav sokkel. To av armene var svingbare og kunne svinges mot hverandre slik at de dannet en svans for transport. Lavettarmene kunne ogsĂĽ beveges noe vertikalt om noen kraftige bolter. Dette ble brukt for horisontalstilling av kanonen.

Sokkelen dannet i midten leie for rapperten med et aksialkulelager i bunnen for ü støtte pivottappen. Høyere opp var et radialkulelager som rapperten hvilte pü. I sokkelen var det ogsü en snekkekrans for siderettingssnekken. Rapperten, som dannet underlag for vuggen med kanonløpet, tjente til ü gi kanonen sideretting i forhold til underlavetten. Den bestod av to vanger, boltet fast til pivoten, med lagre for vuggetappene øverst. Mellom vangene foran satt püklinket fester for høyderettingssnekkeskruen og nederst støttebeslag for balansefjÌrene. Boltene for støttebeslaget var forlenget og dannet leier for de svingbare rettersetene. Pü baksiden av vangene var det festet oppsvingbare forstøtter. Pü hver vange satt dessuten en düselibelle for horisontalstilling.

Høyderettingssveiven pü venstre side av rapperten püvirket gjennom aksler og koniske drev snekkeskruen som stod i inngrep med høyderettingssnekkebuen pü vuggens underside. Kanonens høyderettingsfrihet var 0 til 85 grader. Siderettingssveiven pü høyre side av rapperten püvirket gjennom aksler og drev siderettingsmekanismen pü rapperten som sto i inngrep med snekkekransen pü sokkelen. Siderettingsfriheten var 360 grader.

Vuggen dannet leie for skuddbremse og fremfører. Denne var laget av en 5mm stülplate bøyd i U form. Glideskinner var festet til øvre del av vuggen, og fremst var vuggen dekket av et lokk som bl.a. dannet feste for rekylbremsens og fremførerens kolbestenger. Midt pü bakre halvpart av vuggen satt vuggebÌreren med vuggetappene naglet fast. Rett under vuggebÌreren satt høyderettingssnekkebuen klinket fast. Under vuggen litt foran midten, var det beslag for avbalanseringsfjÌrene og fremst pü hver side satt kjøresurringsbeslag.

Mellom vuggen og rapperten var det anbrakt to sett med avbalanseringsfjÌrer. Disse opphevet vuggen (rørets) fremvekt i forhold til vuggetappene. Hvert fjÌrsett bestod av to fjÌrer som var innesluttet i teleskophylser (3 rør). Den ene hadde en begrenset bevegelse slik at den ikke virket under den siste del av elevasjonen. Dette var gjort fordi fremvekstmomentet avtok forholdsvis raskt ved høy elevasjon.

Pü vuggens glideskinner hvilte sylinderblokken for skuddbremse og fremfører. Denne dannet øverst leie for røret, som ble holdt fast av sylinderblokken ved en rekke kammer og to festebünd. Sylinderblokken hadde tre utboringer, 2 like ved siden av hverandre øverst og en litt større under disse. Den øvre høyre sylinder utgjorde sammen med pakninger, kolbestang med mer, vÌskebremsen som ogsü var utstyrt slik at den virket som fremløpsbuffer. Til bremsen hørte ogsü en regulermekanisme som regulerte vÌskeüpningene i kolbehodet med elevasjonen og regulerte dermed ogsü rekylen mellom 1000mm ved horisontalt rør og 650mm ved maksimum elevasjon. Gassfremføreren bestod av to sylindere i blokken, den øvre venstre med kolbestang og fylt med vÌske, og den nedre for gassfylling med skillestempel. Mellom vÌske- og gassylindrene var det fremst gjennomstrømningshull for vÌske. Gassylinderne var fylt med kvelstoff og hadde et initialtrykk pü ca 24 atmosfÌrer. Pü denne kanonen rekylerte sylinderblokken, i motsetning til tidligere kanoner, og kolbestengene stod fast. Under rekylen ble vÌsken presset fremover gjennom üpningen inn til gassylinderen. Stemplet ble derved presset bakover, og gasstrykket steg til 50 atmosfÌrer. Etter endt rekyl ble røret brakt frem igjen av gasstrykket bak skillestempelet samtidig som vÌsken ble presset i motsatt retning.

Kanonrøret var autofrettert rør uten mantel med munningsbrems og püskrudd bakstykke. Røret hadde en løpslengde pü 45 kalibre (L/45) med 28 høyredrevne rifler. Munningsbremsen hadde to rekker med radielle üpninger, som forandret gassutstrømningen ca 95 grader og reduserte rekylslaget med ca 60 %.

Lukkemekanismen var en enkel kilemekanisme som mütte üpnes for hünd, men den ble lukket automatisk ved innføring av patronene. Slagmekanismen, en slagbolt med tennspiss, som ble holdt i bakre stilling ved en kontrafjÌr, ble ved avfyring slütt fremover av en hammer som ble utløst ved snortrekk.

Denne kanonen var i likhet med senere modeller av M/16 utstyrt med overføringsklokker. Kanonen ble süledes alltid rettet indirekte fra et sentralsikte som utarbeidet skuddelementene. Retterne satt faktisk med ryggen til skyteretningen. Det at retterne satt meget nÌrt kanonrøret og et stykke frem i forhold til røret gjorde at retterne ble sterkt sjenert av skuddsjokket. For ü beskytte hodet og ørene ble det derfor laget spesielle hetter for retterne.

Overføringen av data var elektrisk etter følgervisersystemet. Klokkens inndeling var fra 0 til 500 lampestreker (tilsvarende 0 til 90 grader elevasjon) eller 0-1000 lampestreker (tilsvarende 0 til 360 grader sideretting). Høyde- og sideretternes oppgave var ü legge følgeviserne overett med de lysende lampene i klokkene.

Kanonene hadde temperingsapparat som beskrevet for M/16 og vist pĂĽ tegning nedenfor.

Ammunisjonen var som beskrevet for M/16. I tillegg hadde man nå fått urverksbrannrør. 31. januar 1940 hadde man 4 forskjellige brannrør til M/16 og M/32 kanonene. Dette var to eldre 27” kruttbrannrør som viste seg å være mindre brukbare. Disse skulle byttes ut med det nyere 27” brannrør M/38 med gassløs sats og det sveitsisk produsert og meget dyre urverksbrannrør (Tavaro). Raufoss ammunisjonsfabrikker var snart ferdig med 4000 skudd som skulle utstyres med M/38 rør og 4000 skudd som skulle utstyres med urverksrør. I tillegg var 10000 skudd under produksjon som skulle utstyres med M/38 brannrør produsert i Norge. Ytterligere 4000 urverksrør var under bestilling fra Sveits.

M/16 kanonen ble satt opp med et mannskap pü 10 som bestod av kanonkommandør (KK) og 9 artillerister. Nr 1 var høyderetter, nr 2 var sideretter, nr 3 var mekanismeskjøtter og tok avtrekk, nr 4 var lader, nr 5 var temperingsinnstiller, nr 6 var temperer som dreide apparatets sveiv, nr 7 og nr 8 var ammunisjonshentere, og nr 9 var bilfører for trekkbilen og holdt overføringskabel i orden under skyting.

8 april 1940 disponerte Oslo Luftvernkommando blant annet 12 stk M/32 kanoner fordelt pü Bjerke batteri (3 kanoner), Ekeberg batteri (3 kanoner), Holmen batteri (3 kanoner) og Huk batteri (3 kanoner). De øvrige 4 stk M/32 kanonene var pü Raufoss (2 batterier med 2 kanoner).


Merking

Toppen av mekanismen er merket med ”7,5 C/M L/45 Nr X M/32 RØR VEKT XXX KG”.


Kilder
  • Det Norske Luftvernartilleriets Historie, 1916-1945, Oberst I Øyvind Asbjørnsen, LVA, side: 44-48
  • Streiftog gjennon Kongsberg VĂĽpenfabrikks historie 1814-1975, Kongsberg VĂĽpenfabrikk, side: 24
  • Kongsberg VĂĽpenfabrikk i forsvarets og arbeidslivets tjeneste 20. mars 1814-20.mars 1939, -, side: 89
  • Aftenposten 8. august 1938, Aftenposten
  • Norges Vern nr 3 1934, Noregs Forsvarsforening, side: 9-10

Flere bilder

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 6.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 6.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 6.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 6.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 6.

Bilde mangler
Foto: Kongsberg Vüpenfabrikk - Kongsberg Vüpenfabrikk - Foto tatt ved Kongsberg Vüpenfabrikk 25. mai 1936 i forbindelse med overlevering av de første 8 stk 7,5 cm luftvernkanoner M/32 til Luftvernregimentet. Et tilsvarende bilde i Aftenposten 8. august 1938 viser leveranse av de siste 8 kanonene.

Bilde mangler
Foto: - - - - Tegning av 7,5 cm lufvernkanon M/32.