Fangst/Redning - M/28 (Jarmann)

./guns/fangst/bilder/Fangst-Kongsberg-M28-1.jpg

Foto: www.gammlevaapen.net - Torgeir Paulsen - M/28 Jarmann fangst- og redningsgevær produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk.

Modell og produksjon

Type

Fangst/Redning

Produsent

Kongsberg Våpenfabrikk

Konstruktør

Kongsberg Våpenfabrikk

Kunde

Sivil

Modell

M/28 (Jarmann)

Kaliber

10,15 mm

Produksjonsperiode

1928-1948

Antall produsert

1911

Serienummer

Spredte

Tekniske Data

Mekanisme

Bolt

Totallengde

1060 mm

Pipelengde

500 mm

Antall rifler

Rifling

Venstre

Riflestigning

1:558

Vekt

5500 gram

Skjefte

Valnøtt

Sikte

Skur og åpent korn

Utstyr

Linekasse

Oljeflaske

Patroner

Brannrør

Raketter

Harpuner

Beskrivelse

I mellomkrigstiden hadde Kongsberg Våpenfabrikk drevet med skyteforsøk for å komme fram til hvordan man kunne konstruere et gevær for å skyte ut harpuner for fangstbruk eller liner for redningsbruk.

På samme tid hadde Forsvaret problemer med å kvitte seg med 28 000 Jarmann geværer som hadde blitt erstattet av de nye Krag Jørgensen geværene. Jarmann geværene hadde blitt forsøkt solgt i utlandet, men det endte med at kun et fåtall ble solgt sivilt i Norge. Det var derfor naturlig for KV å bruke Jarmann geværene som utgangspunkt for konstruksjonen av et nytt fangst- og redningsgevær.

Det nye geværet fikk modellbetegnelse M/28 og salget av disse startet etter alt å dømme i 1928. Det ser ikke ut til at det forelå noen formell approbasjon av modellen slik man kjenner fra militære våpen. Harpungeværene ble framstilt av alle typer tidligere Jarmanngeværer. Både M/1884 og M/1887 kasser har vært brukt. Geværene kom raskt i bruk ved fangst av småhval langs kysten. Mange handelsfartøy anskaffet også M/28 for å skyte ut liner til andre fartøy på korte avstander.

Harpungeværet fikk tildelt æresdiplom på Barcelonautstillingen i 1929. Redningsgeværet ble godkjent av Sjøfartskontoret i Oslo 8. desember 1932 som linekastende apparat i henhold til artikkel 23 i den internasjonale overenskomst av 1929 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs. Redningsgeværet ble på samme måte godkjent 18. august 1931 av det britiske Board of Trade til bruk som linekastende apparat på engelske fartøyer.

I følge rullene for Jarmanngeværene ble totalt 1911 våpen endret til harpungevær. Trolig ble noe over halvparten av disse endret før 2. verdenskrig, mens resten ble endret etter 1945.

Harpungeværet kunne i følge KV sin brosjyre anvendes som:

1. Redningsgevær for å oppnå forbindelse mellom fartøy og land eller mellom to fartøyer. Geværet burde finnes på redningsstasjoner, redningsskøyter, fyrstasjoner, losskøyter, slepedampere, kyst- og lastefartøyer. Benyttes i havner uten kaianlegg for å få line på land. Brukes videre av brannvesen, fløtere, linjebyggere. Skuddhold uten rakett er 100m. Skuddhold med rakett er 200m.

2. Fangstgevær ved fangst av størje, sverdfisk, sel, springer osv. Skuddhold 30-40 m.

3. Rifle med vanlig 10,15 mm Jarmannkule eller dumdumkule. Skuddhold inntil 400m.

I følge brosjyren fra KV er geværet et forsterket og omdannet Jarmanngevær. Løpet er forsterket bakerst mot kammeret ved at en mantel er krympet på det originale løpet. Riflene er beholdt. Skjeftet er forsterket med 2 gjennomgående skruer. Kolben er forsynt med en tung kappe av messing og en støtpute av gummi for å dempe støtet mot skulderen. Magasinskålen er fastlåst i lukket stilling. Kornet er et vanlig jaktkorn og skuret er nedfilt i ekstraktoren.

Før leveringen ble samtlige harpungeværer prøveskutt med 2 skudd overladning i form av 5 gram sortkrutt. Geværet ble med dette utsatt for ca 2600 atmosfærers trykk. Etter bestått prøve ble geværet stemplet med våpenfabrikkens kronede K.

Adskillelse:

Adskillelse skjer ved at mekanismen trekkes rett tilbake i det ekstraktoren løftes. Til dette brukes skrujernet. Spenn hanen ned og vri sluttstykket klar av hevarmen, hold kulen i høyre hånd. Tennstempel kan da dras rett ut. Sett tennstempelets knast inn i sitt spor i sluttstykket igjen, og hanen kan skrus av sine gjenger på tennstempelet. Hold høyre hånd over hane, hevarm og fjær slik at tennstempelet ikke springer frem og setter seg fast i tennstempelhullet. Skjer dette må tennstempelspissen slås forsiktig tilbake og løs. Alle deler er da adskilt.

Sammensetning:

Ved sammensetning skyves hevarmen helt inn på tennstempelet og låses med sluttstykket. Hanen kan da skrues helt inn. Hanen spennes, og mekanismen skyves inn. Magasinskålen må være løftet opp slik at magasinet er stengt.

Redningspilen:

Redningspilen veier ca 0,51 kg. Leggen er satt inn i hodet og festet med en nagle. Snorstyringen må spleises slik at styringen ligger ca. 5’’ inn på leggen og løkken ca 3’’ bak pilen. Det er elastisiteten i snoren som gjør at linen ikke ryker ved skuddløsningen.

Rakettpilen:

Rakettpilen veier ca 0,56 kg med rakett og brannrør. Den har hul legg og styring med pianotråd og løper for at ikke varmen fra raketten skal skade. Raketten med brannrør skrues på pilen.

Fangstharpunen:

Fangstharpunen veier 0,50 kg og er forsynt med lange 2’’ vinger. Leggen kan skiftes ut da den kun er stiftet fast i hodet. Spissen er påskrudd og kan erstattes med en liten granat. Fangstharpunen kan ha snorstyring, men utstyres vanligvis med pianotråd og løper. Ved skuddløsningen farer løperen bakover mot pianotrådens ører og gir derved styring.

Ammunisjonen:

Ammunisjonen er en vanlig Jarmannhylse med røksvakt krutt av spesiell dimensjon og sammensetning. Det ble derfor anbefalt at ladningene burde kjøpes ferdige fra Kongsberg Våpenfabrikk eller forhandler. For redningsgevær brukes 2,3 gram ladning. For fangstgevær brukes 1,8 eller 2,0 gram ladning. For fangstrifle brukes Jarmannpatron med mantlet eller hel blykule. Jarmannpatron med kule må aldri brukes for utskytning av harpun eller redningspil.

Anvisning ved bruk:

1. Lær geværet å kjenne ved prøveskyting mot mål. Hod geværet så kraftig mot skulderen med høyre hånd at venstre kan løsne taket. Da vil avtrekkerbøylen ikke slå bort i langfingeren. Rekylstøtet må ved harpunskyting nødvendigvis bli ganske kraftig.

2. Harpunens løper må gli lett. Harpunen må gå lett og glatt i løpet og ligge helt an mot hylseladningen. Den festes til linen med 2 rundtørn og pelestikk. Geværet er sikret så lenge hevarmen ikke er slått helt ned eller når det står i halvspenn.

3. Linen utskytes fra nøsteholder eller butt. Pinnebrett og butt forarbeides lett på egen hånd av smørtønner eller lignende med diameter på ca 420 mm. Høyde på butt og pinner skal være ca 160 mm. Oppkveilingen skjer ved å gå rundt 2 pinner, 1 pinne frem av gangen. Sett butten over pinnebrettet, snu opp ned, og skyv linen av pinnene. Den blir da liggende klar i butten. I uvær kan den dekkes og holdes i orden av et lokk.

Skyting med rakettpil:

Man tar et nøste, fjerner papirpakningen og legger nøstet i nøsteholderen. Man må påse at ingen av de ytterste lagene forskyver seg. Den ytre tamp trekkes ut av sløyfen, føres ned gjennom holderens bunn og festes til dennes tverribbe eller til geværremmen. Av den andre, innvendige tamp som er merket med påsnurret grønt garn, trekkes 2-3 meter igjennom lokket.

Man tar deretter en rakettpil, skrur på et brannrør, og på dette en rakett etter at korken på denne er fjernet. Hvis pilen er brukt tidligere må det nøye sjekkes at pilen og raketten peker i samme retning.

Pileggen føres inn i løpet slik at stroppen kommer på undersiden av pipen. Enden av det uttrukne linestykke festes til pilens wirestropp. Dette feste må være elastisk for at linen ikke skal brekke under utskytningen. Bruk derfor to rundtørn på stroppen og pelestikk.

Lokket settes på og dreies til høyre så det låses (bajonettlås). Se etter at linen er klar og at den tamp som er festet til pilen går innvendig i nøstet mot urviseren.

Linen kan også skytes ut uten å fjerne papirpakningen. Men for å løsne linen må plomben vris av og papiret fjernes for enden av nøstet for at linen ikke skal bremses.

Brannrørets sikringsstift tas ut, geværet løftes opp i halv skuddstilling, hevarmen føres tilbake og en patron føres inn i løpet. Etter at mekanismen er lukket igjen, må det kontrolleres at pilen ligger godt an mot hylseladningen.

Det er gunstig å gjennomhulle lukkeskillingene i rakettens bakre ende, men det er ikke nødvendig.

Geværet er nå klar til skyting. Beste elevasjon er 30-40 grader. Remmen peker da horisontalt og målet sees under nøsteholderen. Skytteren må stå støtt og trykke geværet kraftig og støtt mot skulderen. Når skuddet er gått må geværet holdes i skuddstilling til linen er løpt helt ut.

Patronen driver raketten ut til ca 80 meter opp mot toppen av banen. Brannrøret tennes automatisk ved skuddløsningen og like før raketten har nådd toppen av banen har brannrøret tent raketten slik at den driver pilen videre ca 140 meter. Altså til sammen 220 meter. Om natten har raketten den fordel at den har lysende bane slik at man ser nedslaget.

Hvis et klargjort rakettskudd ikke blir avfyrt, må sikringsstiften settes inn igjen før brannrøret legges tilbake i kassen.

For skyting med redningspil uten rakett (100 m) gjelder samme regler med hensyn til linens bruk og våpenets klargjøring til skudd som beskrevet foran.

Man må alltid påse at løpet er rent før rakettskudd klargjøres. Brannrør og rakett forbrukes, men pilen kan gjøres klar til ytterligere skudd.

Der er brannrøret som i rett tid besørger antenning av raketten. I brannrøret ligger en løper med tennhette. I det pilen skytes ut går løperen bakover på grunn av tregheten. Hetten slås av mot tennstiften og tenner kruttpillen som brenner som en lunte i ca 1,5 sek. En ildstråle slår deretter frem og tenner rakettsatsen.

Sikringsstiften har som oppgave å sikre brannrøret under lagring og transport. Den må trekkes ut før rakettpilen skytes ut. Når sikringspinnen er trukket ut holdes løperen på plass av sikringsfjæren slik at det skal et kraftig slag til for å tenne brannrøret.

Linen går best ut fra nøste, men kan også skytes fra butt. Men 10 mm line med bruddstyrke på 120 kg regnes maks skyteavstand på 100 meter uten rakett og 220 meter med rakett.

Skyting med fangstharpun:

Vingene til harpunen som skal benyttes bindes sammen med en stump garn eller tynn hyssing. Linens tamp festes til harpunens wirestropp med to rundtørn og pelestikk som forklart under skyting med rakettpil. Legg opp ca 1m av linen i klare, korte bulter under harpunhodet og fest disse til harpunen med en stump hyssing. Hyssingen må ikke være sterkere enn at den ryker i skuddløsningen. Ved denne anordning vil linen følge harpunen uten å trekke den ut av kurs.

Våpenets klargjøring for skyting er for øvrig som forklart under skyting med rakettpil.

Man må være omhyggelig med oppkveling av linen da denne har stor innflytelse på treffsikkerheten. Linebrettet bør være nær oppunder geværet og stå på skrå i skuddretningen. Den må stå skuddklar i tide.

Det kreves mye øvelse for å være sikker på å treffe målet med harpungevær. Man må være klar over lysets brytning i vann og øve seg på å ta hensyn til synsbedraget man utsettes for ved å skyte mot mål plassert i forskjellig dybde på forskjellig avstand.

M/28 ble levert med forskjellige utstyrssett avhengig om det ble levert for fangst, redning eller til Redningsselskapet.

Merking

Den originale Jarmann merkingen kan være synlig, men ofte er skjeftemerkingen svak eller borte på grunn av pussing av skjeftene ved omgjøringen. Pipen var nummerert helt fremst på venstre side ved kornet samt på låskassen. De originale nummrene ble beholdt. De originale Jarmann geværene var merket med KV merke og årstall på pipen. Disse er ikke synlige på grunn av den påkrympede mantelen.

Kilder