Karabin - M/1865/69 Skarpskytter
./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-M1865-69-1402-1.jpg
Foto: DigitaltMuseum.no - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 1402.
Modell og produksjon
Type
Karabin
Produsent
Kongsberg Våpenfabrikk
Konstruktør
Rustmester Lund
Kunde
Hæren (Kavaleri)
Modell
M/1865/69 Skarpskytter
Kaliber
4'''
Produksjonsperiode
-
Antall produsert
-
Serienummer
-
Basert på modell
Tekniske Data
Mekanisme
Lund
Totallengde
950 mm
Løpslengde
450 mm
Vekt
2600 gram
Skjefte
Bjørk
Sikte
Skarpskyttersikte og åpent korn
Beskrivelse

Ved kongelig resolusjon av 25. januar 1868 ble det bestemt at beholdningen av 4’’’ kammerladningsgeværer og karabiner skulle forandres etter Rustmester Lunds system for metallpatroner. Geværene ble forandret først, og erfaringene fra disse omgjøringene ble brukt ved omgjøring av karabinene.

Den nye ammunisjonen hadde høyere utgangshastighet og dermed flatere bane. Et mindre antall karabiner ble først omgjort for skyteprøver for å kunne lage nye sikter. Felttøymesterekspedisjonen foreslo å sette skarpskyttersikter på karabinene med best presisjon. Dette siktet ble approbert 5. mars 1869. Karabinen måtte skyte 7 av 10 skudd innenfor en kvadratfot ved en skyteavstand på 200 alen. Ca 20 % av karabinene ble utstyrt med skarpskyttersikte med skyver ut til 800 alen.

Kavaleribrigaden uttalte "Man fant Karabinen i alle Henseende at være et udmærket Vaaben" etter at et antall karabiner hadde vært prøvd i 1868.

Ved forandring til Rustmester Lunds system ble hanen endret slik at den kunne settes i halvspenn. Dette ble gjort for at hanen ikke skulle hvile direkte på tennstempelet, noe som kunne være farlig når man f.eks. red til hest og våpenet fikk et slag slik at skuddet gikk av.

Armeekommandoen approberte modell for 4’’’ Lunds karabin 6. januar 1869. Forandringsmodellene fikk derfor betegnelsen /69 etter sin opprinnelige modellbetegnelse.

Kavalerikarabin M/1865/69 er forandret fra Kavalerikarabin M/1865. Man regner med at de aller fleste karabinene ble forandret. En uforandret kavalerikarabin er derfor meget sjelden.

Merking

Karabinene er merket som Lunds geværene.

Kilder
Flere bilder
./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-M1865-69-1402-2.jpg
Foto: DigitaltMuseum.no - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 1402.

./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-M1865-69-1402-3.jpg
Foto: DigitaltMuseum.no - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 1402.

./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-M1865-69-1402-4.jpg
Foto: DigitaltMuseum.no - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 1402.

./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-M1865-69-1402-5.jpg
Foto: DigitaltMuseum.no - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 1402.

./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-M1865-69-1402-6.jpg
Foto: DigitaltMuseum.no - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 1402.

./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-Karabin-Avtrekker-1.jpg
Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 1021 og 867. - Ved ombygning til Lunds konstruksjon ble hanen hvilende direkte på tennstempelet. Det kunne være farlig å ri med ladd karabin, eller ha karabinen på ryggen ved betjening av kanon. Hanen kunne lett få seg et slag som gjorde at skuddet gikk av. Både kavaleri- og artillerikarabinene ble derfor utstyrt med halvspenn slik at hanen ikke hvilte mot tennstempelet. Bildet viser forskjellen i utforming av avtrekkeren for våpen som er med halvspenn (til venstre) og uten halvspenn (til høyre).

./guns/rifle/bilder/Rifle-Kongsberg-Lund-Karabin-Avtrekker-2.jpg
Foto: - - Sverre J. S. Rødven - Serienummer: 1021 og 867. - Bildet viser forskjellen i utforming av avtrekkeren for våpen som er med halvspenn (til venstre) og uten halvspenn (til høyre).