Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 4655.

Ammunisjon 8x58RD

I 1890 kom det forslag om forbedringer av M/1888 karabinene. Konstruksjonskomiteen hevdet at ingeniørkarabinene var tilfredsstillende nok.

Kavalerikarabinene ble imidlertid foreslått forbedret. En forsøkskarabin med opprinnelig serienummer 3601 på siktet fikk følgende forbedringer: Mekanismen hadde fått tilpasset en tilbaketrekker for tennstempelet. Stengplaten med skrue var flyttet til høyre side av kassen og boltene ble innsatt fra høyre side. De opprinnelige skruene og boltender ble filt plant med låskassens venstre side. Låskassens, siktets, hanens og sluttstykkets kanter var mer avrundet enn tidligere. En forbedret munningshette ble konstruert.

Konstruksjonskomiteen hevdet at man heller burde arbeide videre med magasinkarabiner. Endringene av Remingtonkarabinene måtte sees på som et midlertidig tiltak. Våren 1891 ble det likevel fremstilt to forslagskarabiner med de beskrevne endringene, samt med overtre mellom låskassen og baksiktet. Den ene forslagskarabinen var for kavaleriet, og den andre for ingeniørvåpenet.

16. juli 1891 ble modellene oversendt fra Generalfelttøymesteren til Armekommandoen for approbasjon. Modellene ble ikke approbert, men det ble gitt tillatelse til å framstille flere karabiner med samme detaljer. Selv om modellen ikke ble approbert omtales den som M/1891. Kavaleriets modell ble etter hvert også omtalt som modell for Artilleriet.

Rundt århundreskiftet begynte Krag-Jørgensen karabinene å erstatte remingtonkarabinene. Omkring 1908 var alle kavaleri, ingeniør og feltartilleriavdelinger omvæpnet til Krag-Jørgensen karabiner. Remingtonkarabinene ble nå reservevåpen. Så sent som 1920 var beholdningen på rundt 4900 våpen, altså nesten alle som var framstilt. I årene fram mot andre verdenskrig må en god del av disse ha blitt solgt. Selv i 1940 var det et stort antall på lager. Tyskerne ga den navnet «Karabiner 504 (n)», selv om det ikke kan ha vært mange som kom i bruk. Mange karabiner må trolig ha blitt destruert under eller like etter krigen. Noe omfattende salg av karabiner er ikke registrert, selv om mange karabiner fortsatt eksisterer.

Den opprinnelige merkingen av låskasse og stokk ble fjernet i forbindelse med omgjøringen. På de fleste våpen kan man likevel finne det originale serienummeret på skuret. På enkelte bånd kan man også finne serienummer. Enkelte våpen har også nummererte skruer og ved siden av skruehull.

Det nye våpennummeret ble stemplet på baksiktets høyre vange samt på kolbekappen. Noen har nummer også på kassens venstre side. Pipene ble vanligvis ikke nummerert.

• Norske Militærgeværer etter 1867, Karl Egil Hanevik, ISBN 82-993143-1-3, side: 63 - 72
• Haandbog for den menige soldat - F. For trænkorpset, Forsvaret, 1909

Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 4655.


Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 4655.


Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 4655.


Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå - M/1891 Ingeniørkarabin og M/1891 Kavalerikarabin


Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå - M/1891 Kavalerikarabin og M/1891 Ingeniørkarabin


Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå - M/1891 Ingeniørkarabin og M/1891 Kavalerikarabin