Luftvernkanon - L/45 M/16

./guns/kanon/bilder/Kanon-Kongsberg-M16-L45-12-1.JPG
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12. - Luftvernkanon L/45 M/16 utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bod√ł.



Modell og produksjon

Type................................ Luftvernkanon
Produsent........................ Kongsberg Våpenfabrikk
Konstrukt√łr..................... Kaptein J Ravnsborg og Kaptein N W Berger
Kunde.............................. Artilleriet
Modell.............................. L/45 M/16
Kaliber............................. 75 mm
Produksjonsperiode.......... 1920-192x
Antall produsert................ 12 + 1 prototype


Tekniske Data

Mekanisme....................... Halvautomatisk Kilemekanisme
L√łpslengde....................... 45 cal (3375 mm)
Antall Rifler....................... 28
Vekt L√łp........................... 885 kg
Maks Rekyllengde.............. 490 mm
Min Elevasjon.................... -1 grader
Max Elevasjon................... 75 grader
Retning............................. +/-180 grader
Prosjektilvekt.................... 6,5 kg
Vo.................................... 750 m/s
Max Rekkevidde................. 8000 m


Beskrivelse

Etter hvert som flyene ble mer treffsikre og utgjorde en st√łrre trussel, ble det klart at H√¶ren m√•tte anskaffe luftvern. Til √• begynne med fors√łkte man √• sette gamle kanoner p√• nye montasjer slik at man oppn√•dde h√łyere elevasjon. Dette ble ikke noe suksess. Det ble fors√łkt √• kj√łpe kanoner fra England og Frankrike, men disse landene trengte kanonene selv.

I et skriv av 17. desember 1915 fra Forsvarsdepartementet til Generalfeltt√łymesteren ble det bestemt at felt- og festningsartilleriets kanonkonstrukt√łrer i fellesskap skulle utarbeide nytt forslag til antiballongskyts. Forslag ble utarbeidet av kaptein J Ravnsborg og kaptein N W Berger. Forslagene ble behandlet i fellesm√łte for de to for de to artilleriv√•pnenes konstruksjonskomisjoner 31. mai 1916. Kanonene skulle forarbeides ved Kongsberg V√•penfabrikk som p√• dette tidspunkt var i ferd med √• etablere en egen kanonavdeling.

21. juli 1916 ble det besluttet √• produsere 1 prototype kanon og 20 seriekanoner. Kanonen fikk senere navnet ‚ÄĚ7,5 cm luftvernkanon M/16‚ÄĚ. Designjobben tok lengre tid enn f√łrst antatt, og prototypekanonen ble ikke klar for test f√łr 20. mai 1920. For √• kontrollere kulebanen ble to skytefors√łk foretatt. Den ene var en flatbaneskyting ved M√łringen Horten i perioden 15-16 juni 1920. Den andre var en h√łybaneskyting (23-70 grader) ved Finse i perioden 19-26 september 1921. Ved den siste skytingen ble ogs√• granater med urverksbrannr√łr testet. I skriv fra Generalfeltt√łymesteren 30. november 1923 var arbeidet med pr√łvekanonen avsluttet, og det ble foresl√•tt √• pr√łve ut kanonen ved avdeling og skyteskole i 1924. Kanonene ble sannsynligvis tatt i operativ bruk i begynnelsen av 30 √•rene.

7,5 cm luftvernkanon M/16 var en statisk kanon med 360 grader skytesektor. Med denne hadde v√•rt luftforsvar f√•tt en kanon med st√łrre rekkevidde og h√łydedekning.

Kanonen ble bygget opp p√• en krinolinelavett eller sokkel som det st√•r i reglementet. Sokkelen hadde en flens med 25 huller for feste til fundament. I sokkelens bunn var et st√łttelager for pivottappen, og √łverst et ringlager for styring og st√łtte av pivottappen og rapperten. Begge lagre var kulelagre. Rapperten var festet p√• toppen av pivottappen, og dannet leie for vuggen med kanonl√łpet, med side to vanger.

Siderettingsmekanismen med ratt, drev og snekke var montert på rappertens venstre side. Mekanismen var i inngrep med snekkekransen på sokkelen. Dette gav en siderettingsfrihet på 360 grader.

H√łyderettingsmekanismen med ratt, aksler og tanndrev som p√•virket en snekkeskrue lagret mitt i rapperten. Snekken gikk i inngrep med en snekkebue festet p√• undersiden av vuggen. Dette gav en h√łyderettingsfrihet fra -1 til 75 grader.

Kanonr√łret var av oljeherdet kromnikkelst√•l og besto av kjerner√łr og en mantel l√•st fast av en l√•sering fremme. R√łret hadde en lengde p√• 45 kalibre (L/45) og veide 885 kg. L√łpet hadde 28 h√łyredrevne rifler med en √łkende riflestigning ut mot munningen. Bakstykket utgjorde bakre del av mantelen og huset lukkemekanismen, en halvautomatisk horisontal kilemekanisme. Denne kunne enten beveges for h√•nd eller ved hjelp av l√łpets rekyl og freml√łp. Avtrekk ble foretatt med snoravtrekker.

Vuggen var r√łrformet og dannet leie for l√łpet. P√• undersiden hadde den tre ringformede b√łyler for feste av bremsesylinderen. Vuggetappene satte et stykke fremme p√• vuggen slik at det ble balanse mellom fremre og bakre del av kanonen. P√• undersiden av vuggen satt h√łyderettingssnekkebuen.

Skuddbremsen var en v√¶skebremse med frembringerfj√¶rer. I bremsesylinderen l√• kolben med gjennomstr√łmnings√•pninger for bremsev√¶sken og kolbestangen som var festet til √łyet p√• undersiden av bakstykket. Med bakre anlegg mot kolben og omsluttede kolbestangen, l√• to sett frembringerfj√¶rer, to og to innenfor hverandre. Skuddbremsen reduserte rekylen til en normal lengde p√• 300mm, maksimalt 490mm.

Kanonen ble utstyrt med sikteapparater for direkte retting, men ble senere utstyrt med overf√łringsklokker slik at den kunne rettes indirekte fra et sentralsikte.

Overf√łringen var elektrisk etter f√łlgevisersystemet, men kunne ogs√• foreg√• verbalt, over telefon. Klokkene som hadde vinder p√• forsiden (mot retterne), var forsynt med lamper som var arrangert i 3 konsentriske sirkler med 10 lamper i hver sirkel. Den ytterste markerte tall fra 1 til 10, neste sirkel markerte 10-erne og den indre 100-siffrene. 3 visere kunne beveges mekanisk ved √• dreie p√• retterattene. Ved √• legge viserne over lampene etter hvert som de lyste opp, rettet man kanonen i overensstemmelse med de informasjoner som kom fra sentralsiktet.

Kanonen ble ogs√• utstyrt med et temperingsapparat festet til venstre rappertvange. P√• temperingsapparatet var det ogs√• en overf√łringsklokke med f√łlgevisere. Ved √• dreie p√• et ratt slik at viserne korresponderte med de lysende lampene, ble apparatet innstilt p√• den sentralt utregnede tempering. Ved √• sette patronen med brannr√łret ned i apparatet og dreie en sveiv 360 grader fikk man innstilt temperingen p√• brannr√łret.

Patronene var ustyrt med sprenggranater. Drivladningen av ballistitt veide 1,62 kg og gav en utgangshastighet på 750 m/s. Dette gav en rekkevidde mot luftmål på 8000 m. Granaten var fylt med trinol og veide 6,5 kg.

For √łvelsesbruk ble det brukt ammunisjon med redusert drivladning som ga utgangshastighet p√• 500 m/s. √ėvelsesgranatene var fylt med svartkrutt istedenfor trinol.

M/16 kanonen ble satt opp med et mannskap p√• 9 som bestod avkanonkommand√łr (KK) og 8 artillerister. Nr 1 var h√łyderetter, nr 2 var sideretter, nr 3 var mekanismeskj√łtter og tok avtrekk, nr 4 var lader, nr 5 var temperingsinnstiller, nr 6 var temperer som dreide apparatets sveiv, nr 7 og nr 8 var ammunisjonshentere.

Kanonene ble flyttet rundt etter behov mellom forskjellige steder i Norge. Ved angrepet p√• Norge i 1940 var 6 montert i n√¶rheten av Bergen, 4 var montert ved Sj√łforsvarets base i Horten, og de to siste var montert i n√¶rheten av Oslo.


Merking

Mekanismens topp er merket med Nr XX 7,5 C/M Lv K/45 M/16 R√ėR MED MEK VEKT 940 KG.


Kilder
  • Det Norske Luftvernartilleriets Historie, 1916-1945, Oberst I √ėyvind Asbj√łrnsen, LVA, side: 38-41
  • Klart til strid: Kystartilleriet gjennom √•rhundrene, Odd T. Fjeld, ISBN 8299520800, side: 120
  • Kongsberg Vaabenfabrik - Kanonavdelingen 1917-1932, Fotoalbum til Major Schjold

Flere bilder

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12. - Mekanismens topp er merket med Nr X 7,5 C/M Lv K/45 M/16 R√ėR MED MEK VEKT 940 KG.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12.

Bilde mangler
Foto: www.kvf.no - R.W. - Serienummer: 12. - Innstilling av elevasjon og retning skjedde ved hjelp av ratt p√• h√łyre side av kanonen.

Bilde mangler
Foto: Kongsberg V√•penfabrikk - Ronny √ėvland - Prototypen eller av de f√łrste M/16 kanonene produsert ved Kongsberg V√•penfabrikk. Kanonen har enda ikke f√•tt hverken merking eller overflatebehandling.

Bilde mangler
Foto: Kongsberg V√•penfabrikk - Ronny √ėvland

Bilde mangler
Foto: Kongsberg V√•penfabrikk - Ronny √ėvland - Bilde fra kanonhallen ved Kongsberg V√•penfabrikk i 1932. En M/16 kanon i forgrunnen.

Bilde mangler
Foto: - - - - Tegning av 7,5 cm Luftvernkanon L/45 M/16.

Bilde mangler
Foto: - - - - Tegning av termperingsapparat for 7,5 cm Luftvernkanon L/45 M/16