M/1755/1841 skiløperrifle er en forandringsmodell av M/1755 skiløperrifle. M/1755 riflen var 1075mm lang og hadde ikke bajonett. Vekten var ca 4,8kg. Pipen åttekantet og 705mm lang. Tykkelsen ved munningen var 28mm og ved kammerenden var 34mm. Den minste tykkelsen på 25mm var 250mm fra munningen. Ca 180mm foran kammerenden var det et fast visir av jern innfelt i pipen.

Siktekornet var av messing og satt med forkant 25mm bak munningen. Det var høyest i bakkant og stod på en plate som var innfelt i pipen. På undersiden av pipen var det 3 ører. Den fremre hadde hull for skruen som festet fremre rembøyle, de to bakre var stiftører for feste av pipen til skjeftet. Løpet har 8 høyrevredne rifler med en omdreining på ca 630mm.

Svansskruebladet var ca 55mm langt og bredere bak enn framme. Det hadde frihull for krysskruen og enden var tvert avskåret.

Kappe, bøylebeslag, sideblikk, rørken og nesebeslag var av messing. Kappen var laget av en messingplate. Den hadde ikke hæl. Ombrettet over kolbenakken var 107mm langt med knoppformet ende. Det var festet med en skrue. Bakplaten var festet med to skruer.

Bøylebeslaget var 280mm langt Endene var knoppformet. Den bakre flik var festet med tre skruer, Mellom de to bakre var rembøylen festet. Den fremre flik var festet med en stift igjennom bøylefoten.

Sideblikket var ca 112mm langt, og avstanden mellom skruehullene ca 73mm. Hullene hadde ikke utboring for skruehodene. Det fremre parti av blikket var formet som en omvendt S. Det bakre parti var svakt S-formet.

Riflen hadde tre rørken. De to fremre var svakt trompetformet og det bakre var sylindrisk. På de to fremre var midtpartiet av rørkenryggen fjernet. Bremsefjæren for ladestokken var festet til rørkenryggen på det bakre rørken. De var festet med to stifter. Nesebeslaget var 20mm bredt.

Underbeslaget var ca 88mm langt. Den fremre enden bar tvert avskåret. Den bakre ende var tilspisset. Fremme var det en knast med gjengehull for krysskruen. Hullet for avtrekkeren satt ikke midt i blikket men litt over til høyre. Bak var det hull for en treskrue.

Låsblikket var 135mm langt. Den fremre del var flat med brukkne kanter, den bakre del var hvelvet. Låsblikket hadde ikke knaster ved gjengehullene for låsblikkskruene, men pannestolpen var gjort så lang at den bakre låsblikkskrue var gjenget gjennom stolpen og inn i blikket. Låset hadde studdel. Nussen hadde sprinhkile.

Skjeftet var muligens vært av valnøtt og lysbeiset. Kolben hadde kinntre, og på høyre side var det leddik med skyvelokk for kuletang, kuletrekker, krasser og kruttmål. Bakskjeftet var ca 370mm langt. Forskjeftet rakk frem til et par millimeter bak pipemunningen. Det var skåret rundt lås, sideblikk, svansskureblad samt på forskjeftet og på kolben bak kinntreet.

Ladestokken var av stål. Den var 705mm lang og konisk. I den tykke ende var den festet en hylse med gjenger for krasserens og kuletrekkerens gjengede tapp. Nedenfor messinghylsen i den tykke enden var det et avlangt hull for kuletrekkerens arm, som ble brukt som håndtak på stokken når kuletrekkeren ble benyttet.

På de forandrede modellene av denne riflen er nesten alle de opprinnelige merkene slipt bort.

De fleste av M/1755 geværene ble forandret til perkusjonstenning etter bestemmelsene av 1841. Omgjøringen fra M/1755 til M/1755/1841 infanterigevær bestod i at fengpanne, ildstål med pannedeksel, fjær og skrue ble fjernet. Skruehullene i låsblikket ble plugget igjen. Flintehanen ble erstattet med en slaghane. Låsen fikk påsatt sikringshake. I noen tilfeller ble studdelen byttet ut med en egen modell fra Kongsberg Våpenfabrikk.

En tennkloss med pistong ble gjenget til pipen og loddet fast. I låsblikket ble det gjort en halvrund uttakning for tennklossen.

En del fikk samtidig ny nuss, studdel og stang. Den nye nussen fikk ikke springkile og studdelen ble heller ikke laget som den originale.

Skjeftet ble svartmalt og pipen ble brunert.

• Hærmuseets Årbok 1960 - Den Norske Hærs Håndskytevåpen Del II, Hærmuseet, side: 219
• Hærmuseet, Merkekatalogen 1960, Hærmuseet