Opprinnelig var M/1786/89 glattløpet skarpskyttergevær med flintlåsmekanisme basert på dragokarabin med ladestokkbajonett som ble produsert i 1787 og 1788. Det ble produsert 3000 stk etter en kongelig approbert prøve av 28/2 1786. I 1789 ble 2700 av disse forandret til skarpskyttergeværer.

I forandringen fra M/1786 til M/1786/89 ble karabinstangen fjernet, og karabinen fikk påsatt Grade Visire. Den ble dermed lik M/1788 skarpskyttergeværet. Når geværet kom til Norge var denne forandringen gjennomført, og disse ble brukt av våre skiløpere.

I 1850 ble 43 stk skarpskyttergeværer forandret til eksersergeværer. Det vites ikke hvor mange av disse som var M/1786/89 og hvor mange som var M/1788.

De fleste av M/1786/89 geværene ble forandret til perkusjonstenning etter bestemmelsene av 1841. Omgjøringen fra M/1786/89 til M/1786/89/1841 skarskyttergevær bestod i at fengpanne, ildstål med pannedeksel, fjær og skrue ble fjernet. Skruehullene i låsblikket ble plugget igjen. Flintehanen ble erstattet med en slaghane. Låsen fikk påsatt sikringshake. I noen tilfeller ble studdelen byttet ut med en egen modell fra Kongsberg Våpenfabrikk.

En tennkloss med pistong ble gjenget til pipen og loddet fast. I låsblikket ble det gjort en halvrund uttakning for tennklossen.

Skjeftet ble svartmalt og pipen ble brunert.

• Hærmuseets Årbok 1960 - Den Norske Hærs Håndskytevåpen Del II, Hærmuseet, side: 197