Diverse - Kruttboks - Hval-Kanon Krudt

./ammo/ladekomponenter/bilder/Ladekomponent-Krutt-Hofs-Hvalkanon-Krudt-10kg-1.jpg
Foto: - - Finn Olav Olsen - 10 kg med Hofs Hval-Kanon Krudt levert av A. Hiorth, Oslo.



Modell og produksjon

Kaliber............................. Diverse
Type................................ Kruttboks
Modell.............................. Hval-Kanon Krudt
Produsent........................ A. Hiorth, Oslo (Hofs KrudtvĂŠrk)
Produsentland.................. Norge
ProduksjonsÄr.................. -


Tekniske Data

Antall i forpakning............. 10 kg


Beskrivelse

Inntil 1885 var de norske hvalkanoner stort sett hjemmelaget pÄ norske verksteder. I 1885 lanserte A/B Bofors sin fÞrste hvalkanon, og ble etter hvert et ledende firma innen leveranse av kanoner til hvalfangst. I Norge tok Christiania Staalverk opp produksjonen. NÄr dette ble nedlagt tok Kongsberg VÄpenfabrikk opp produksjonen av hvalkanoner i 1920.

Det som kjennetegnet perioden fra 1910 og til midten av 1920 tallet var at hvalkanonene var munnladere utstyrt med rekylbrems. De ble avfyrt med en avtrekker pÄ undersiden av skjeftet omtrent som pÄ et gevÊr. Det var en tennskrue i kanonens bakvegg som antente ladningen.

PÄ bÄtene hadde man kanonkrutt, granatkrutt, tennsatser, brannrÞr og rivere til harpuner og kanon. Materiellet ble oppbevart i et isolert kruttskap inne i hvalbÄten. Ladningene som ble brukt kom i ferdige oppveide kruttposer pÄ 480-500 gram. I enden av kruttposen var det en liten ekstrapose med fint svartkrutt som fungerte som fengkrutt. Posen med krutt ble dyttet forsiktig inn i kanonlÞpet med ladestokk. Dette var en dreid trestokk med stÞrste diameter lik kanonlÞpets diameter. Man mÄtte passe pÄ at den lille posen med fengkrutt traff det punktet i kanonlÞpets bakre del hvor tennskruen satt.

NÄr kruttposen var pÄ plass, mÄtte man ha inn en forladning som skulle ligge mellom kruttposen og harpunen. Som forladning brukte man en rundt gummikloss som var ca 2 cm tykk og hadde samme diameter som kanonlÞpet. Deretter dyttet man inn stry og ull, og til slutt en ny gummikladd. Alt ble dyttet inn i lÞpet ved hjelp av ladestokken som gjerne hadde et merke pÄ slik at man fikk en passe lengde igjen i lÞpet til harpunleggen. Til slutt ble harpunen skjÞvet pÄ plass og gjort skuddklar.

Tennskruen, som var ca 10 cm lang, ble skruet inn i kanonens bakstykke. Midt i tennskruen satt riveren. Det gikk en stÄltrÄd eller lenke fra riveren til avtrekkermekanismen. NÄr avtrekkeren ble trykket inn gikk riveren i tennskruen av og tente fengkruttet i ladningen. Fengkruttet tente hovedladningen som igjen sÞrget for nok kammertrykk til Ä sende harpunen ut av kanonen.

Ønsket man redusert skudd, Äpnet man kruttposen og slapp ut noe krutt. Dette ble gjort pÄ ÞyemÄl. Senere fikk man ogsÄ ferdige poser med redusert ladning.

Etter at det var skutt mÄtte lÞpet gjÞres rent for Ä unngÄ ulykker ved ladning av neste skudd. Til dette brukte man en jernstang som var like lang som ladestokken og vridd som en korketrekker i enden. I korketrekkeren festet man stry og pusset lÞpet grundig for Ä fÄ ut alle rester.

Skyting med munnlader hvalkanon var en tidkrevende prosess. Tiden spilte en avgjÞrende rolle i jakten pÄ en hval. Vesentlige fordeler ble oppnÄdd da ferdigproduserte forladninger kom pÄ markedet i 1927. Tre typer ble lansert omentrent samtidig. Engbergs, Gjelstads og Kongsberg VÄpenfabrikks. Felles for de alle var at de bestod av en sylinder med sammenpresset materiale. Til sylinderens to endeflater var det festet runde gummikladder. Kruttposen kunne festes til forladningen og man fikk et sammensatt skudd. Dette kunne skyves inn i munningen i en operasjon. Disse gjorde det i tillegg mulig Ä bruke rÞksvakt krutt i munnladningskanoner.

10 kg boksen som vises pÄ denne siden inneholder hval kanon krutt.


Flere bilder

./ammo/ladekomponenter/bilder/Ladekomponent-Krutt-Hofs-Hvalkanon-Krudt-10kg-2.jpg
Foto: - - Finn Olav Olsen