Den norsk/svenske geværkommisjonen anbefalte Remingtongeværet som nytt infanterigevær 12. april 1867. Kaliber og patronkammer ble approbert gjennom kongelig resolusjon 10. mai 1867. Remingtongeværet med sabelbajonett ble approbert 22. november 1867 for det norske infanteri. De første årene ble geværet omtalt som 4 ‘’’ Remingtongevær. I forbindelse med overgangen til metriske mål ble det 23. juli 1879 bestemt at geværet for framtiden skulle omtales som 12 mm Remingtongevær. Kaliberet var 3,88 norske desimale linjer som var lik 4,1 svenske desimale linjer. Dette tilsvarer 12,17 mm. De første patronene hadde hylselengde 42 mm. I 1871 ble en ny patron med hylselengde på 44 mm approbert for norsk bruk. Patronene kunne brukes om hverandre.

Historien har derfor medført at den randtente patronen i dag omtales med flere forskjellige betegnelser som f.eks.: 4’’’ Remington, 12 mm Remington, 12x42R, 12,17x42R, 12x44R og 12,17x44R.

De norske tidlige patronene hadde en støpt blykule som veide 5,85 kvintin (22,8 gram) og var ladet med 1 kvintin (3,89 gram) svartkrutt. Senere patroner har en presset blykule som veier 6 kvintin (23,4 gram) og var ladet med 1,05 kvintin (4,09 gram) svartkrutt.

Patronene finnes både i militære og sivile utgaver med forskjellige kuletyper.